Hei!
Mitt navn er Ida, og jeg ble uteksaminert fra høgskolen med en bachelor i psykologi våren 2018. Nå tar jeg en master i klinisk psykologi ved Københavns Universitet. Denne masteren gir rett til 2 år med midlertidig lisens som klinisk psykolog hvor man arbeider under veiledning, før man så kan søke autorisasjon som psykolog i Norge.
Å studere i København er ganske forskjellig fra å studere i Lillehammer, både faglig og sosialt. Hva gjelder fag har man utrolig mange valgmuligheter. Det første semesteret skal man velge et hovedprogram. De ulike hovedprogrammene er klinisk psykologi arbeids og organisasjonspsykologi, nevropsykologi, og sosial utviklings- og integrasjonspsykologi. Det andre semesteret velger man et annet av disse fagene som biprogram. Utover dette må man ta fagene psykologisk testing, avansert metode, valgfag, praksisforløp, og masteroppgave.
Det første semesteret valgte jeg i likhet med de fleste av de andre nordmennene å ha klinisk psykologi som hovedprogram. Dermed vil jeg her fokusere på dette. Å ha klinisk psykologi som hovedprogram innebærer at man følger en forelesningsrekke hvor det hovedsakelig dreier seg om ulike behandlingsmetoder for ulike lidelser både hos voksne og barn. Her er man innom blant annet kognitiv atferdsterapi, emosjonsfokusert terapi, narrativ terapi, og psykoanalytisk terapi. Da det er mange retninger hvorav flere har ulike metoder som benyttes for ulike lidelser, rekker man ikke å fordype seg i noen av behandlingsformene under forelesning. I stedet får man en smakebit på hva de ulike retningene dreier seg om. Å fordype seg i ulike terapiretninger får man i større grad mulighet til gjennom seminarhold og praksishold. Man skal nemlig velge et seminarhold og et praksishold relatert til klinisk psykologi.
Selv valgte jeg seminarholdet «kognitiv atferdsterapi-nyeste utvikling» hvor vi i hovedsak gikk gjennom og diskuterte artikler relatert til kognitiv atferdsterapi. Videre hadde jeg praksisholdet «kognitiv atferdsterapi i praksis» hvor det ble valgt ut to studenter som hver fikk sin egen klient. Studentterapeutenes terapitimer med klientene ble filmet, og klipp ble vist og diskutert i klassen. I tillegg besto praksisholdet av flere øvelser hvor man ble delt inn i par og øvde på å være klient og terapeut. Praksishold og seminarhold har for øvrig obligatorisk oppmøte.
I tillegg til klinisk psykologi, seminarhold og praksishold, hadde de fleste norske studentene også psykologisk testing høsten 2018. Dette faget består av både en forelesningsrekke og praksishold. I praksisholdene fikk vi øve på å være testtager, administrere, tolke, skåre, og gi feedback på ulike tester innen klinisk og nevropsykologi, samt arbeids- og organisasjonspsykologi. Pensum er mer teoretisk, og dreier seg i stor grad om psykometri. Altså er det mye repetisjon fra metodefagene i Lillehammer. Forskjellen er at man går litt mer i dybden og lærer for eksempel hvordan reliabilitet og validitet ved psykologiske tester kan vurderes i praksis.
Mens nordmennene stort sett var ganske samlet gjennom høstsemesteret, er vi dette semesteret litt mer spredte da vi har valgt ulike biprogram. Jeg har valgt nevropsykologi, og følger dermed en forelesningsrekke innen dette. I midlertid har jeg valgt å ta flere valgfag i stedet for å følge seminarhold og praksishold innen nevropsykologi. Dermed har jeg i stedet fagene kropp og psyke, og brain and cognitive development. Det var mange valgfag å velge mellom, og særs parterapi har vært populært. Av metodefag har jeg valgt analysis of interventional studies, men også her kan man velge mellom forskjellige fag relatert til både kvalitativ og kvantitativ metode. 3. og 4. semester er det mulig å ta fra Norge, og jeg selv har tenkt å skrive masteroppgave høstsemesteret og ta praksis vårsemesteret. Mange velger å gjøre dette i motsatt rekkefølge. Man kan faktisk også ta praksis allerede på 2. semesteret.
En uke kan for eksempel se slik ut:
Les mer om de ulike fagene her: https://www.psy.ku.dk/uddannelser/kandidatuddannelsen/
Faglig vil jeg si at man med en bachelorgrad fra Lillehammer er godt rustet til mastergraden i København. Likevel kreves det også her at man legger inn en innsats dersom man ønsker gode resultater. Pensum per fag er muligens er litt større her i København enn i Lillehammer, og jeg kan selv innrømme at jeg for første gang gjennom studiene ikke har lest alt av pensum, men skippet enkelte artikler som ikke interesserte meg. For pensum er i stor grad artikler, eller kompendier sammensatt av artikler. Hva gjelder eksamener er dette i stor grad hjemmeoppgaver som man har god tid på, eller vanlig hjemmeeksamen over 1 uke. I psykologisk testing var det skoleeksamen, men med tillatte hjelpemidler. Her lønner det seg å gjøre et godt forarbeid med gode notater.
Hva gjelder det sosiale, er det også her noen forskjeller. Københavns Universitet er gigantisk i forhold til høgskolen, og man treffer sjeldent på kjentfolk i gangene. Dermed krever det nok litt mer planlegging av hvor man ønsker å lese og lunsje dersom man vil ha selskap. Den store valgfriheten til å velge ulike fag, gjør også at man ikke er en samlet klasse. Dermed kan det være litt vanskelig å bli kjent med danskene. Samt har danskene ofte gått på bachelor sammen, og har dermed allerede funnet sin «gjeng». Likevel kommer man fort i snakk under øvelser i seminar og praksishold hvor det er mindre forhold. Vi er rundt 25 nordmenn på kullet, hvorav de fleste har studert i Lillehammer. Nordmennene på kullet har vært flinke til å inkludere hverandre, og har blitt en ganske sammensveiset gjeng. Jeg vil anbefale kommende studenter å delta på introduksjonsdagene, da det der kan være lett å bli kjent med andre som starter på mastergrad samtidig som dere. For den som vil er det mange arrangementer både på skolens egen bar, samt mange studentaktiviteter man kan delta på.
Noen lenker det kan være verdt å sjekke ut:
Studentidrett
Sosiale organer man kan engasjere seg i
Video av City Campus hvor undervisningen foregår
Lykke til!
Ida Halland
Students' Psychology Union 
Tilbaketråkk: Karrieredagen 2020 | Students' Psychology Union