Karrieredagen 2021

Hei!

Forrige mandag hadde vi årets karrieredag for bachelorstudentene i psykologi, og det ble en stor suksess til tross for at den måtte digitaliseres. En rekke dyktige og flinke mennesker tok seg tiden til å dele litt om deres erfaringer og karrieretips, og vi setter stor pris på dette!

Lenger ned i innlegget kan du finne linker til nesten alle powerpointene fra karrieredagen 2021. Grunnet at noen presenterte med video, så har vi ikke mulighet til å legge ut disse videoene. Har du allikevel spørsmål om presentasjonene som vi ikke har tilgang på nå i etterkant, så anbefaler vi at du hører med medelevene dine på kryss og tvers av studiet. Kanskje de husker detaljer som ble sagt, som kanskje ikke du husker.

Det ble også sendt inn en del spørsmål i etterkant av karrieredagen. Disse har blitt besvart så godt som mulig av de dere sendte spørsmålene til, og publiseres her så svarene er tilgjengelige for alle. Presentasjonene som fikk ekstra spørsmål var: Klinisk master i Odense, Klinisk master i København, Klinisk master i Aarhus og Jobbmuligheter etter bachelor. Dette kan være nyttig informasjon for de aller fleste, så les gjennom om du ønsker mer informasjon!

Bilde fra fjorårets (fysiske) karrieredag!
– SPØRSMÅL OG SVAR TIL ODENSE:

Fokuserer studiet på terapi? Svar: Uten tvil. I og med at man skal etter relativt kort tid ut i praksis er dette avgjørende. Hele K02 faget (profesjonelle samtale) handler utelukkende om terapi. Helt fra scratch hvordan du innleder psykologisk behandling og setter rammen (generelle teknikker), til mer terapispesifikke. Blant annet får du prøvd deg på CBT, psykodynamisk, eksistensiell terapi m.m. I tillegg til praktisk trening har du undervisning i ulike terapiretninger i K01 faget (klinisk psykologi). Blant annet CBT, psykodynamisk, mentaliseringsbasert terapi, dialektisk ateferdsterapi, naturterapi (mindfulness i skogen og naturen, no joke). I tillegg har du seminarer i PTSD utredning ++++++ andre diagnoser.

Hvordan ettersender man karakterer? Svar: Sendes via SPOC. Se power point for lenke. OBS! Dette er kun for de som har kommet inn. Har du ikke kommet inn vil det ikke være nødvendig å ettersende. Man får forresten svar om man har kommet inn ca. 20-21 mai. Husk at en kan også komme inn på etter opptak til september.

Har du tips til hvor man søker bolig? Svar: Bruk facebookgrupper. Bo og leie odense. Eller søk på den blå avis (danske Finn.no). Tips på studentboliger: Cortex park (tilsvarende olympiaparken, bare større rom). Campus kollegiet (tilsvarende bakeriet, Vargstad etc.) (https://www.sdu.dk/da/om_sdu/byerne/odense/studieliv/bolig/campuskollegiet), (https://www.kollegieboligselskabet.dk/vores-afdelinger/cortex-park/)

Eks hvilke nettsider man kan søke på: (https://www.facebook.com/ledige.lejligheder.odense.minlejebolig.dk). (https://www.facebook.com/groups/lejligheder), (https://www.dba.dk/), (https://www.sdu.dk/da/om_sdu/byerne/odense/studieliv/bolig/campuskollegiet)

Burde man bo privat eller i studentboliger? Svar: Kommer helt an på hva en selv ønsker. Se på ANSA Odense sine tips til bolig. (https://www.ansa.no/Studier-i-utlandet/under/ansa-i-utlandet/ansaland-danmark/lokallag/ansa-odense/)

Kan man søke flere år på rad dersom man ikke kommer inn første gang man søker? Svar: JA! Hvis du ikke kommer inn med en gang. Skaff deg relevant jobb og ikke gi opp med det første!

– SPØRSMÅL OG SVAR TIL KØBENHAVN:

Fokuserer studiet på terapi? Svar: Ja, det vil jeg si! Hovedsakelig er det den kliniske biten av studiet som fokuserer på terapi. Praksisholdene i klinisk psykologi fokuserer nok ofte mest på hvordan en psykolog skal være under terapi, og det er ofte ekte pasienter involvert. Seminarholdene er ofte om terapi også, men er mer teoretisk.

Hvordan ettersender man karakterer? Svar: Det blir mulig å laste opp i den stygge ansøgningsportalen når du har fått betinget opptak.

Kan man søke flere år på rad dersom man ikke kommer inn første gang man søker? Svar: Tror det! Skjønner ikke at det skal være noe problem.

Jeg lurer på om man kan risikere at man ikke får plass på det hovedfaget man ønsker seg? Svar: Ja, dessverre. Det er derfor viktig å følge med på datoene for når man skal melde seg opp til fag. Alle som meldte seg opp i god tid fikk hovedfaget de ønsket seg, mens de som ventet måtte velge et annet. Får du ikke hovedfaget ditt første semester, så er det jo heldigvis mulig å velge ny søyle neste semester. Studiet er veldig fleksibelt, så du kan også velge praksishold og seminarhold som valgfag på 2. semester.

Og kan de andre hovedprogrammene (utenom klinisk) føre til sertifisering som psykolog på lik linje som med klinisk hovedfag? Svar: Alt skal gi sertifisering! Det er iallfall ingen forskjell på om man har klinisk som hovedfag eller bifag. Og du skal være alvorlig uheldig om du ikke får klinisk som verken hovedfag eller bifag.

– SPØRSMÅL OG SVAR TIL AARHUS:

Hvordan ettersender man karakterer? Svar: Man ettersender karakterer i samme søknadsportalen som man opprinnelig søker i (tror jeg) (https://dans.stads.dk/)

Fokuserer studiet på terapi? Svar: I aller høyeste grad. Klinisk Grundfag A (det største faget man har første semester) omhandler kun ulike typer terapier, teoretiske rammeverk innenfor terapiretninger og forskning på effektstørrelser og funksjonalitet av ulike terapier. I Intervensjonsmetode (et annet fag første semester) omhandler hele faget at man skal lære praktisk utøvelse av ulike terapiformer – her er det også store valgmuligheter til å kunne velge terapiformer og retninger som passer deg og som interesserer deg mest. Alle lærer de samme grunnleggende ferdighetene, og deretter velger man en «spesialiseringsretning» hvor man kan fordype seg i de terapeutiske tradisjonene man selv synes er mest interessante. Utover i studiet vil det variere hvor stort fokus det er på terapi, ut ifra hvilke valgfag man tar. Også har man selvfølgelig praksisperioden hvor man skal arbeide med terapi og psykologfaglig yrkesutøvelse.

Kan man søke flere år på rad dersom man ikke kommer inn på første forsøk? Svar: Man kan søke flere år dersom man ikke kommer inn på først forsøk. Jeg er usikker på om det finnes en øvre grense for hvor mange ganger man kan søke. Det jeg i hvert fall vet med sikkerhet er at vi har noen på kullet som har nå kom inn på tredje forsøket de søkte. Så tipset er å søke så mange ganger man kan dersom man ikke kommer inn, plutselig kan det hende at man kommer inn. Så det er absolutt verdt forsøket.

Har du tips til søking av bolig? Svar: Boligportal.dk og boligsiden.dk er gode sider for å finne bolig. I tillegg anbefales å bruke facebook aktivit (gruppene: «Nordmenn i Århus», «ANSA Aarhus» og «Bolig i Århus»)

– SPØRSMÅL OG SVAR TIL JOBB ETTER BACHELOR:

Har du noen eksempler på hva slags jobber? Litt vagt å si «dere kan jobbe med hva dere vil bare dere ønsker det hardt nok». Vet du har nevnt at vi kan jobbe på nav eller som smittesporere, men har du flere konkrete eksempler? Svar: Du kvalifiserer deg blant annet for NAV, DNB, hjemmetjenester, Gjensidige, sykehus, skole, og du kan starte egen bedrift (gründer). Yrker du kan ha er blant annet kundesupport, nettbutikk, saksbehandler, kontor og administrativ, jobbspesialist, konsulent, veileder, HR rekrutter, kursholder i bedrift og ungdomsveileder. Videre er det mer informasjon om karrieremuligheter på utdanning.no. Det vil også komme et innlegg på nettsiden til SPU med video fra PsyFo der det er en video med informasjon om karrieremuligheter, studiemuligheter og lignende etter endt bachelor.

Her er link til powerpointene vi har fått tilsendt:

Igjen – en stor takk til alle foredragsholdere som delte sine erfaringer og tips med oss.

Vi vil også rette en stor takk til dere som tok del på årets digitale karrieredag! Det var gøy å se at det ble så stort engasjement. Vi håper dere fikk utbytte av dagen, og at veien videre er litt mindre forvirrende nå.

Til sist vil vi takke vår kjære psykokveld gruppe i SPU som arrangerte denne fantastiske karrieredagen. TAKK til dere! Jobben dere gjorde var utrolig bra, og den settes stor pris på.

Har du flere spørsmål om karrieredagen, eller spørsmål om andre ting knyttet til studiet? Ikke nøl med å ta kontakt! Send oss enten en melding på Facebook, eller en DM på Instagram. Vi tar også gjerne imot tilbakemeldinger på karrieredagen, både positive og negative. Si gjerne også ifra om dere har ønsker om foredragsholdere til neste års karrieredag.

Det kan også hende at dere finner svar på eventuelle spørsmål dersom dere leser innlegget om fjorårets karrieredag.

Ha en fortsatt fin dag!

SPU

Tips til morsomme ting du kan finne på i Lillehammer – til tross for covid-19

God tirsdag, psykologistudenter – og for så vidt alle andre studenter som vil benytte seg av disse gode rådene!

Takket være gruppa i SPU, sportslige arrangementer, kan vi publisere noen tips til gøyale ting å finne på i studentbyen vår. Så her kommer litt tips til ulike aktiviteter man kan finne på her i Lillehammer, som er smittevernsvennlige!

BUA Lillehammer

BUA er en super organisasjon som leier ut aktivitetsutstyr helt gratis! De leier ut alt fra sykler, friluftsliv-utstyr, ski, skøyter, akebrett og masse annet gøy. Man kan låne utstyr opptil en uke og man kan reservere utstyr opptil 2 til 14 dager før ønsket leietid. BUA ligger i Jernbanegata 2 som er rett ved skysstasjonen.

BUA gir en gylden mulighet til å finne på morsomme vinteraktiviteter. For eksempel kan du leie deg et par ski og ta 501-bussen til Sjusjøen for en koselig skitur. Birkebeineren Skistadion er enda nærmere hvis det er ønskelig. Et mer kortreist alternativ er å leie et akebrett og benytte seg av bakken utenfor Olympiaparkens studentboliger.

Vi vil anbefale alle å benytte seg av fine tilbudet til BUA, og ikke minst ta godt vare på det du eventuelt leier 🙂

MUDO Lillehammer

På MUDO tilbys det gruppetimer i fitnessboksing og CrossFit hvor det alltid er mulig å holde 1-2 meter avstand. Effektiv trening som er koronavennlig! (399,- mnd. Du kan gjerne komme innom for en gratis prøvetime – den kan også bookes på nettsidene til MUDO. I november i fjor arrangerte vi i SPU noen gruppetimer i Fitness boxing i samarbeid med MUDO, kanskje det er noe dere ønsker at vi prøver å få til igjen – gitt at retningslinjene tillater det?

Jorekstad fritidsbad

Jorekstad fritidsbad tilbyr blant annet varmebasseng, klatrevegg, vannsklie og badstuer! De har egen pris for studenter, som ligger på 127kr per besøk. For å komme seg dit kan man ta buss 140 (Skeikampen Alpinsenter) fra Lillehammer skysstasjon til Gausdalsarmen. Selve bussturen tar ca. 15 minutter, og fra stoppet tar det ca. 5 minutter å gå til fritidsbadet. Et annet alternativ er å ta buss B1 (Storhove Hinn-Jørstadmoen) til Jørstadmoen Skole Jorekstad. Denne turen tar ca. 30 minutter, og stoppet ligger 4 minutter unna fritidsbadet. Tidspunkter og mer informasjon kan man finne på moovitapp.com.

Escape Room Lillehammer

Om det ikke skulle friste å være ute i kulden så kan Escape Room være et godt alternativ! Et Escape Room er et spesialbygd rom fylt med spennende oppgaver, koder og gåter som løses gjennom logikk, kreativ tenkning og godt samarbeid. Her i Lillehammer holder de til i Fåberggata 115, og de holder åpent fra onsdag til lørdag.

Man kan booke et rom for opptil fire personer, eller seks hvis alle er fra samme husstand! Hvis Escape Room skulle friste kan man booke et rom gjennom nettsiden deres HER.

Kjelkekjøring hos Olympiaparken

Kjelkekjøring er en morsom og fartsfull aktivitet som kan være et supert avbrekk fra lesingen! Kanthaugen har preparerte løyper for kjelkekjøring. En heis tar deg og kjelken til toppen, og derfra kan du suse ned traseen som er hele 1 km lang. Det er også en lavvo på området med muligheter for å slappe av mellom rundene. Her kan man leie for både grupper og større arrangementer! Man kan booke gjennom nettsiden deres HER. De holder til i Nordsetervegen 45 og holder åpent både i ukedagene og i helgene.

Tusen takk, Sportslige arrangementer, for et supert innlegg med gode tips og råd! Vi håper dere fikk litt inspirasjon til ting å finne på i Lillehammer. Vi jobber også med å arrangere noen corona-vennlige arrangementer som lar seg gjennomføre tross retningslinjene. Krysser fingrene for at vi får til noe om ikke alt for lenge. Har du noen gode tips til ting å finne på i Lillehammer, del det gjerne med oss!

Ha en fin uke videre<3

Klinisk master i Aalborg

God morgen og god mandag, fine psykologistudenter!

I SPUs historie har det vært lite informasjon om den kliniske masteren i Aalborg, og det måtte vi selvfølgelig gjøre noe med. Vi har vært så heldige å få et informativt innlegg om AAU av Agnethe. Hun er tidligere Lillehammer-student, og kan forhåpentligvis svare på spørsmålene du lurer på angående masteren.

«Hei!

Mit navn er Agnethe Ryttersgaard Nicolajsen. Jeg var så heldig, at få 3 år i jeres smukke, norske natur, da jeg studerede min bachelor i psykologi i Lillehammer, og endnu mere heldig at stå med en bachelor i hånden sommeren 2020, masse oplevelser, venskaber og mv. rigere, før jeg vendte snuden hjem igen til mit kære hjemland, Danmark.

I Danmarks 4. største by, er jeg en af de 211.684 indbyggere som bor her. Jeg er lige blevet færdig med mit 7. semester i psykologi, på masteren ved Aalborg Universitet (AAU). AAU har jeg ikke så ofte hørt på andres tunger, når de snakker om, at tage master i Danmark – Ja, faktisk har jeg snakket med folk, som ikke engang troede at man kunne søge ind! Jeg blev derfor glad, da SPU spurgte om et ”lille” indlæg om AAU, så jeg kunne give mine kommende kollegaer lidt indsigt, og måske også en lyst, til at begynde her i nordens Paris.

AAUs hovedbygning i Campus Øst

Jeg havde en del kendskab til masteren før jeg begyndte. Jeg havde nemlig nørdet på deres hjemmeside de sidste 3 år, da jeg var helt forelsket i et af deres professionsprogrammer – Neuro – som jeg uddyber lidt senere. Der var derfor heller ikke tvivl om, at det var dét tilbud, jeg takkede ja til i maj 2020. Aalborg var bestemt også attraktivt for mig, af andre årsager en deres professionsprogram – Modsat andre storbyer, er der mere end nok med studieboliger her, hvilket betyder, at huslejen er lav! Jeg og min samboer, giver til sammen 3700,- (inkl. Boligstøtte – anbefaler at søge dette!) for 50m2 egen lejlighed, med stue/køkken, soveværelse, toilet og altan! Endnu bedre er det, at både vand, varme og internet er inkluderet i prisen, så el er det eneste man betaler for, hvilket er billigt her i Danmark. Hvis Aalborg er noget for dig, kan du helt uforpligtende skrive dig op på venteliste til flere studieboliger på aku-aalborg.dk, noget jeg gjorde, der sikret mig, at jeg havde en lejlighed dagen efter jeg fik tilbud om plads. Boligstøtte, kan du søge efterfølgende på Aalborg kommunes hjemmeside.

«Create» – der de fleste større forelesninger holder til

Kan man blive psykolog i Norge med master fra AAU?

Det spørgsmål, som jeg tit får, fra mine norske bekendtskaber fra Lillehammer er, om man kan få autorisation i Norge, hvis man har master fra AAU. Selv, er det ikke en del af min plan (men hvem ved, nu med norsk samboer, som jeg har fået slæbt mig med til Danmark). Man skal huske, at trods det store fokus på fordybelse i professionsprogrammerne på AAU, så bliver man uddannet generalist, og ikke specialist. Dette betyder, at vi har mere generelle fag ved siden af, som gør at vi bl.a. får den beskyttede titel, psykolog, når vi kommer ud på den anden side. Det betyder også, at de mange ”fællesfag” man har på 7. semester, er lagt således så man ved 8, 9 og 10 semester kan fokusere mere på den valgte profession, og at praktikken er lagt op, så det passer til det, du ønsker at fordybe dig i.  Hvis man ønsker et speciale efterfølgende i sin karriere, tænker jeg, at en master fra AAU giver en rigtig god- og faglig start. Da det er længe siden, at AAU har optaget så mange udefra, kan jeg ikke sige med fuld garanti, om man kan få autorisation – Men dette er det samme for både AU, KU og SDU, hvor alle med klinisk master herfra skal søge gennem helsedirektoratet. Da AAU er klinisk master, tænker jeg umiddelbart, at den falder under samme kategori, som de andre. Jeg er i kontakt med helsedirektoratet, og venter på svar – Når jeg får dette, kan jeg eventuelt spørge SPU pænt, om de kan opdatere her på indlægget.

OPPDATERING FRA HELSEDIREKTORATET: «Utdanningen er blant de som godkjennes i Norge på grunnlag av EØS-regelverket (EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv), ettersom den gir rett til å utøve selvstendig arbeid som klinisk psykolog i Danmark (med utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med mentale lidelser). Søkere som kun har den danske mastergraden i psykologi, uten klinisk praksis/klinisk yrkeserfaring, må gjennomføre en periode med veiledet praksis som psykolog i Norge før de kan oppnå norsk autorisasjon»

«Nordkraft» – hvor psykologi holder til oppe i 11. og 12. sal

Hvad var det nu lige de der professionsprogrammer går ud på?

På masteren i psykologi ved AAU eksisterer der 9 professionsprogrammer! Med den bredde, kan det være, at du måske ser et program, som lige er dig? I sommer 2020, besluttede AAU at inddele de 9 programmer mellem 5 hovedprogrammer – Dette er ikke noget der er af særlig betydning, blot at man mellem nogle af programmerne har visse fælles forelæsninger. Samtidig, findes der 2 programmer, hvor der undervises på engelsk. Her er de som følgende

1) Klinisk (C-PPP):

  • Universitetsklinikken (UK)
  • Børne- og ungdomspsykiatri (BUP)
  • Voksenpsykiatri (VP)

2) AKO

  • Moderne Arbejdsmiljøpsykologi (MAP/tidligere SNOW)
  • Clinic Counseling Consultation Coaching (C4U/tidligere CCCC)

3) CPEP:

  • Cultural Psychology (CP – Engelsk undervisning)
  • Educational Psychology (EP/tidligere PPSA)

4) KUR:

  • Børnesprogsklinikken (BSPK)
  • Klinik for Handicap- og Rehabiliteringspsykologi (KHARE)

5) Neuropsychology (Engelsk undervisning)

Jeg fik besked om at sende dette på mail, efter jeg var blevet optaget. Det er derfor ikke en garanti, at man får det man ønsker sig allermest, men de forsøger at give dig noget indenfor dine første 4 prioriteter. Jeg har hørt folk hviske om, at især det kliniske program er populært – men igen – det har ikke noget at sige, for at du bliver færdiguddannet psykolog, så min anbefaling er klart at vælge noget, som DU synes er spændende. Du kan læse mere om de forskellige professionsprogrammer på deres hjemmeside HER / (Bemærk, at de hedder lidt noget andet på hjemmesiden end opført her, da det ikke er opdateret endnu)

Jeg var så heldig, at få min første prioritet – nemlig Neuro. Vi er en lille klasse på 10 kvinder, hvilket jeg synes er mega fedt, da man får lidt den ”klassefølelse”, som jeg i hvert fald har savnet. Vores undervisning har bestået af ca. 12 forelæsninger á la 2 timer hver. Der er ikke mødepligt skal det siges, men man får meget ud af det. Udover dette, har vi haft en 3-4 seminarer, bl.a. et seminar hvor vi var ude og kigge (or røre) ved ægte menneskehjerner! Sådan noget, som mange rynker næsen ved at tænke på, men andre (inklusiv mig selv) synes er mega spændende! Praktikken på 8. semester, forløber sig over 50 arbejdsdage, med stor fleksibilitet, hvor man enten kan tage det fuldtid, eller fordele det over hele semesteret. Da jeg går Neuro, betyder det at jeg har fået en praktikplads ved to neuropsykologer, på et neurologisk ambulatorium. I løbet af mine 50 dage, vil jeg få egne patienter der både trænger test, konsultation, psykoedukation m.m. – Noget som jeg glæder mig til, da jeg tror det bliver en lærerig oplevelse og en god mulighed for at se, hvordan arbejdet som neuropsykolog kan være.

En hverdag ”på” AAU (pandemi-edition)

Min hverdag – ligesom mange andre for tiden – er ikke helt normal, og det kan være svært at sige, hvordan den ville have set ud under normale omstændigheder. Jeg har forsøgt at bevare en normal døgnrytme (det er ikke altid så nemt!), hvor jeg står op og enten læser hjemme i min lejlighed, eller har gjort brug af AAU’s faciliteter. Ellers, så har min tid gået på, at udforske Aalborg yderligere og være sammen med de tætteste kontakter, som jeg har her i byen.

Aalborg har flere campusser fordelt rundt omkring i byen. De fleste er ude i Campus Øst – Det er enormt! Og jeg kan stadig ikke helt finde rundt. Det er som at gå i en lille universitetsby. Dog, så har de deres hovedbibliotek derude, et sted jeg nyder at læse når muligheden har budt sig; det er et stort bibliotek, med masser af gode læsekroge og hyggelige områder efter hver en smag – Og så er der en kantine, hvis man nu har glemt (enten bevidst eller ubevidst) madpakken. I efteråret 2020, blev det besluttet at rykke psykologikandidaterne ned i byen, hvilket betyder, at mit campus er helt central, i bygningerne vi kalder for Create og Nordkraft. Create er primært for forelæsninger, og er en super lækker bygning ved strandpromenaden med udsigt over havnen. En gang jeg sad og læste her, oplevede jeg faktisk at se den berømte Aalborg-delfin, som ofte tager sig en tur ind i havnen for at hoppe rundt – Stor distraktion fra læsningen, men for øjeblikket, absolut det værd at kigge på, hehe.  Nordkraft er nabobygningen bag, hvor psykologi lige har fået tildelt hele 11. og 12. sal! Her er det primært hvor undervisningen i professionsprogrammet foregår, men der er god mulighed for en læsekrog med fantastisk udsigt. Det er forholdsvis nyt, og AAU er stadig i gang, med at forbedre områderne, så det kan blive endnu mere hyggeligt og brugbart for os studerende.

Musikkens hus

When in Aalborg..

Er der én ting, jeg ofte hører fra nordmænd, når de snakker om Aalborg, så er det (trommehvirvel)…: Jomfru Ane gade! Og ja, det er også en ting, som byen er kendt for. Jomfru Ane gade, er et skridt til højre (næsten) fra slutningen af gågaden, og er en sidegade fyldt med barer til en hver smag. Desværre, har jeg ikke oplevet gaden på masteren, men da jeg er af dansk blod, har jeg jo været der før. Det kan klart anbefales til den ubeslutsomme festgruppe, der har lyst til en sjov aften med masser af forskellige tematikker. Og er du ekstra glad for øl og konkurrence, så anbefaler jeg en tur til Café Guldhornene, hvor du kan drikke dig til ”Ridder” og få dit navn indgraveret og hængt op i baren, som gevinst for, at du klarede dig igennem 10 store fadøl på en aften 😉 Ellers, er jeg personligt glad for Café Ulla – Navngivet efter den elskede danske internationale korrespondent, Ulla Terkelsen – der serverer utrolige lækre drinks og har alt af brætspil liggende til benyttelse.

Jomfru Ane Gade, også kalt «Gaden»

Aalborg har meget at byde på, og ligesom Århus og København, findes der også en streetfood. Denne er jeg stor fan af, især om sommeren, der med sine lækre udepladser tilbyder fantastisk udsigt lige ved havnefronten. Der findes et bredt sortiment af mad og drinks, så der næsten er garanti for, at alle i vennegruppen, har tilfredse maver efterfølgende. Udover dette, er der også restauranten MEAT, som er noget ”dyrere” (efter danske standarder), hvis man sætter pris på lækre steaks og sides. Her er princippet, at man vælger ønsket kød og 3 sides, så man får mulighed for at sy sammen sin egen tallerken. Leder du efter en god burger, med student venlige priser, anbefaler jeg klart Grillen Burgerbar på Østerågade i centrum (you can’t miss it) eller Burger Shack som ligger lige overfor. Er du til sushi, er du kommet til rette by! Det finder du over alt – lige fra á la carte til all-you-can-eat buffet til ingen pris.

Sentrumsbygningene med sitt historiske preg som er tettest på havnen – her ser man også Burger Shack.

Andre ”hemmelige” perler i byen

Er du lokal Aalborgenser, som nogle vælger at kalde det, er der masser af gemte perler i og udenfor Aalborg. Aalborg tilbyder mange gratis udendørsbaner til både fodbold og basket – Heriblandt en super lækker bane nede på havnen! Ellers, kan GAME Streetmekka anbefales, der byder alt fra klatrebaner til indendørs fodbold og basket baner – Og bordtennis, til dem, der synes dette er morsomt. Man skal dog betale en pris for dette, men bliver du medlem (koster kun noget første gang) er prisen lav efterfølgende. I Nordkraft, med sine mange etager, finder man også DGI-huset, som bl.a. har badmintonbaner, som kan lejes for 120,- pr. gang.

Sentrum i Aalborg

Strandpromenaden i Aalborg strækker sig langt, og er lagt godt til rette for en flot gåtur, med masser af mulighed for ophold undervejs med diverse grønne områder, bænke, liggestole og flere bademuligheder. At hoppe på cyklen (Jeg er jo dansk) og cykle ned langs denne på en sommerdag, kan klart anbefales! For enden af promenaden og et lille stykke til, finder man også friluftsbadet i Vestre Fjordpark i Aalborg. Dette anbefales også herfra – Der er indrettet både klatrebaner, svømmebaner, diverse vandaktiviteter, vipper som alt kan benyttes gratis, og med bl.a et stort tilrettelagt græsareal, er der plads til alle. Der er både toiletfaciliteter og en kiosk, så her går der hurtigt en hel eftermiddag i solen (++ streetfood ligger lige rundt om hjørnet herfra).

Vestre Fjordparks friluftsbad

Aalborg er en storby, men med de mange parker, kan man også få sig et afbræk fra trafiklarm og cyklister, og enten finde et sted under skyggen eller anvende skateboardbanerne, hvis man vil. Og så er Aalborg kendt for, på underlig vis, at have ekstrem mange harer, så det er ikke uvant at de hopper forbi, mens man nyder naturen. Er man lidt tættere på centrum, kan man også slentre ned ad Søndergade, tæt på gågaden, hvor man føler man bliver taget 100 år tilbage – Stille kvarter i midten af alt.

Friluftsbad ved strandpromenaden i sentrum – veldig populært om sommeren!

Og til slut!

Jeg håber, at jeg med dette indlæg, kunne give lidt indsigt i, hvordan det er at tage klinisk master i psykologi ved AAU. Hvis der er noget jeg ikke har besvaret, eller du sidder derude, og har flere spørgsmål – Alt fra hvordan man søger plads til hvordan man udtaler ”fem flade fløde flødeboller på et fladt flødebollefad” på dansk med vores bræklydende d’er, så er du velkommen til at tage kontakt. Jeg findes på de fleste sociale medier og har også min mail (agnethe.rytters@gmail.com). Ellers, så håber jeg at du som læser, holder dig sund og rask samt et bedre 2021 for os alle <3″

Tusen hjertelig takk, Agnethe, for at du besvarer så mange spørsmål vi har lurt på! Og takk for at du belyser et master-alternativ vi ikke har visst like mye om som de andre kandidatstudiene i Danmark. Vi ønsker deg lykke til videre, og setter så stor pris på innlegget du har skrevet!

Husk at Karrieredagen 2021 er mandag 15. februar, og der vil dere kunne få svar på det dere lurer på om mange ulike masterprogrammer. All info kan dere se på Facebook-arrangementet.

PR-jentene

Sandra om klinisk master i Odense

God ettermiddag!

Håper alle har en fin uke, og at semesteret ikke har kommet for brått på for dere. Denne uka er det Sandra sitt innlegg om Odense som står for tur, og vi har vært så heldige å få et innholdsrikt og interessant innlegg om hva Odense har å by på – både studiemessig og på fritiden. Sandra går sitt andre år på klinisk master, eller kandidatutdannelsen, og har skrevet om sine erfaringer med studiet.

«Hei til alle psykologistudenter der ute!

Mitt navn er Sandra Gluchowska, jeg er 23 år gammel og jeg har tatt min bachelorutdannelse i psykologi ved Universitetet i Tromsø. På nåværende tidspunkt bor jeg i Odense og går andre året på kandidatutdannelsen i klinisk psykologi ved Syddansk Universitet (SDU).

Mitt første møte med SDU var lenge før jeg selv ble kandidatstudent. Kjæresten min var studerende og bosatt i Odense og derfor var jeg så heldig med både å bli bedre kjent med Odense, som er selveste H.C. Andersens barndomsby og campus på SDU.

Da jeg kom inn på kandidatstudiet ved SDU opplevde jeg et godt og inkluderende klassefellesskap – både mellom danske og norske studerende – samt en pedagogisk og profesjonell tilnærming fra undervisere.

Vårt kull var superheldige som hadde fantastisk engasjerte faddere (studentene i klassen over) som arrangerte hjemmemekka fadderuke for oss som var ferske studenter. Og det var ikke vanskelig å finne gode og likesinnede mennesker!

Det faglige på SDU

Forelesningene blir holdt av dyktige undervisere som ofte er spesialister med bred erfaring innenfor de områdene de underviser i. Jeg har særlig vært overrasket over den gode relasjonen mellom studenter og undervisere som gjør det litt mindre skummelt å være aktiv under forelesningene.

Strukturen i utdanningen er relativt fastsatt, med fag i bestemte semestre og det er en flott bukett av kliniske, medisinske, lov-etiske, praktiske og ferdighetsfokuserte fag, samt forskningsmetodikk.

Første semester består av klinisk psykologi, medisinsk psykologi og den profesjonelle samtale hvor man lærer å anvende ulike teknikker brukt i terapirommet, blant annet er det fokus på kommunikasjonsferdigheter, aktiv lytting, kognitiv og humanistisk tilnærming samt læring av hvordan man som psykolog utarbeider en kontrakt med pasienter. Her får man øvd seg sikkerlig fra første dag!

I andre og tredje semester har man litt frihet til å strukturere forløpet. Her skal man avvikle sin praksis parallelt med undervisningen i anvendt psykologi, lovgivning og etikk samt selve faget for praktikkopphold hvor man fører logg fra sin praksis. Jeg har særlig fått godt utbytte av lovgivning og etikk faget, da det er mye fokus på drøfting av ulike etiske problemstillinger som man vil møte på som psykolog samt hvilket lovverk er det som gjelder i ulike situasjoner. Dette har gjort meg tryggere og godt utrustet i møte med pasienter under praksisperioden.

Når det kommer til selve praksisen så kan den gjennomføres i Danmark eller Norge. Studenter som velger å ha praksis i Norge enten har hatt komprimert praksis på våren eller på høsten, eller fordelt over ett år (vår + høst). Her står du fritt frem til å velge selv akkurat det område du ønsker å arbeide med som psykologpraktikant – om det er nevropsykologi, arbeid med barn- og unge, voksenpsykiatri, mm.

Sist ikke minst, i tredje semester har man også et metodevalgfag, der man spisser seg inn på enten kvalitativ eller kvantitativ metode.

Fjerde semester: Kandidatspeciale!

Studenthverdagen og leseplasser

Det er mye mer stedlig undervisning det første semesteret der studenthverdagen består av 3-4 forelesninger og holdundervisning (seminarer) om uken. Ellers handler det mye mer om hvordan man selv legger opp studiehverdagen sin. Ettermiddagene har som oftest gått til middager med venner, spillekvelder på Papas Papbar eller noen runder biljard med gjengen på Sharks Pool House, buldring på Boulders i Odense (anbefales) og løping i parken.

Det finnes mange gode leseplasser – både i byen og på campus! Selv har jeg bodd nærmere sentrum begge årene og lest sammen med andre på hovedbiblioteket i Odense (ved Borgerservice), Studenterhuset og Nelles ved Pantheonsgade. På campus har jeg foretrukket stille-lesesalen med egen seksjon for specialestuderende og universitetsbiblioteket.

Stedene du vil vite om når du flytter til Odense

Når klassen vår skulle samles, valgte vi nesten alltid å dra på Storms Pakhus! Jeg har hørt at mange forbinder Storms med Mathallen i Oslo. Det er i hvert fall en stor hall med mange små matboder med alt mat du kunne tenke deg. Studentrabatt på mat og (allerede relativt billig) alkohol er inkludert 😉 Ellers vil jeg nevne at parkene Monke Mose og Eventyrhaven på en sommer- eller vårdag er vanskelig å overgå. Her gjelder å være tidlig ute med å slå ut teppet. Enten om det er for å slappe av etter en lang lesedag eller for å ta en øl (eller to) med venner.

Ellers kan jeg sterkt anbefale disse matstedene:

  • Cuckoo’s Nest: kanskje Danmarks beste sjokolademilkshake og burger.
  • Café Cosmos: deilig vegetar og vegansk cafe!
  • Arkaden: en litt mindre mathall med digg indisk mat!
  • Rosticceria: desidert den beste italienske pizzaen, gnocchien og pastaen jeg har spist – kun takeaway, men perfekt å ha med til parken på en solfylt dag.
  • Nelles Filosoffen: liten café ved den fineste Munke Mose parken.
  • Bluefin Odense: kanskje Odenses beste sushirestaurant med studentrabatt!
  • Phi Mo: masse deilig thaimat!

Vanligvis er Odense full av liv, sosiale arrangementer og festivaler som forhåpentligvis kommer tilbake etter corona-pandemien. Selv vil jeg anbefale Tinderbox-festivalen som er en av de mest kjente festivalene i Danmark med mange spennende artister som finner sted i slutten av juni, J-dagen og et mer sportslig arrangement som Odense Løbet! Av utestedene kan jeg anbefale:

  • Den Smagløse Café
  • På Taget
  • Blomsten og bien
  • Bodegaen
  • Carlsens Kvarter

For de som ønsker å studere i Danmark, vil jeg varmt anbefale Odense, som både er en nydelig og sentral studentby, men som også tilrettelegger for godt faglig utdannelse og byr på attraktive sosiale arrangementer!

Takk for meg og masse lykke til videre! :-)»

Tusen takk for et supert og informativt innlegg om Odense, Sandra! Vi setter stor pris på at du har tatt deg tid til å dele dine opplevelser om kandidatutdannelsen og Odense generelt.

Hvis du vil lese mer om Odense kan du også sjekke ut Lives erfaringer med kandidatutdannelsen i Odense.

Ha en fin uke videre<3

Karen om Sexologiskolen

Hei og Godt Nyttår, kjære medstudenter! Selv om det er nye restriksjoner i forbindelse med corona og vi ikke ser hverandre på skolen de nærmeste to ukene, håper vi likevel dere alle har hatt en fin jul og at dere har det bra. Husk at høgskolen har flere tjenester å tilby for de som føler seg alene eller trenger noen å støtte seg på.

Vi ønsker å kjøre i gang det nye året med et innlegg som Karen, tidligere psykologistudent ved Lillehammer, har skrevet for oss. Vi har i lang tid hatt lyst til å også ha fokus på andre mastere enn de kliniske i Danmark, og dermed er denne masteren i parterapi og sexologi et strålende alternativ.

«Hei! Mitt navn er Karen Bjørgen. Jeg er 23 år og kommer fra en liten bygd i Stjørdal i Trøndelag. Jeg startet på psykologi i Lillehammer høsten 2017, og ble ferdig nå i vår 2020. Jeg har alltid hatt en stor interesse for faget, men aldri visst helt spesifikt hva jeg ville bli, så da bachelorskrivinga begynte å nærme seg, begynte jeg å kjenne på stresset med å finne ut hva jeg skulle gjøre videre. Derfor søkte jeg rett og slett bare litt rundt på blant annet studentum.no der jeg kom over sexologiskolen.

Sexologiskolen er en dansk privatskole som underviser i mange ulike emner innenfor sexologi og parterapi. Sexologiskolen er den eneste skolen jeg har funnet som tilbyr denne typen utdanning i Norge.

Skolen har sin hovedbase i København, men det er også mulighet for å ta utdanningen i Aarhus, Oslo, Stockholm, Nuuk og Reykjavik. Undervisningen er delt opp i tretten moduler, fordelt på tre dager i hvert fag. Undervisningen er lagt på fredag, lørdag og søndag slik at det skal være mulig å jobbe nesten fullt ved siden av studiet, noe man nesten er nødt til siden det ikke blir støttet av lånekassen per dags dato.

Skolen har nye lokaler i Oslo med terapirom som vi studenter kan leie for å ha prøveklienter. Som studenter ved sexologiskolen er vi nødt til å gå i egenterapi et visst antall timer for hvert fag. Når vi er godt i gang med egenterapien starter vi med prøveklienter. Vi må ha fylt opp timene våre for både egenterapi, prøveklienter og studiegrupper for å få gå opp til eksamen på slutten av studiet. Jeg studerer nå til både parterapeut og sexolog. Begge disse fagene varer over 1,5 år hver. De starter ikke opp helt samtidig siden det starter flere klasser hvert år, så jeg vil være ferdig etter ca. 2 år.

Det første møtet med studiet var ganske rett på sak. Vi bruker som regel caser fra egne liv eller mennesker rundt oss når vi øver, så den første modulen i parterapi innebar at alle skulle fortelle om sin kjærlighetshistorie slik at vi skulle bryte den barrieren for å bli personlige. Enda mer overrasket ble jeg da vi i sexologien skulle fortelle seksualhistorien vår og dele den med klassen. Etter det føltes det som vi ikke hadde mange hemmeligheter igjen for hverandre. Vi kan snakke om det meste i klassen, noe som kan være både godt og lærerikt. Vi får hjelp til å bearbeide de eventuelle relasjonelle lastene våre, mens vi også lærer om terapeutrollen når vi jobber med hverandres caser. Nå skal det nevnes at også hele klassen har skrevet under på en taushetserklæring så det er et trygt rom å dele personlig informasjon i.

På grunn av Covid har vi nesten ikke vært på skolen så langt, noe som er veldig trist. Vi lærer mye av å jobbe med casearbeid, noe som er vanskeligere over zoom. I løpet av studiet har vi også en del moduler i København der vi skal jobbe sammen med de som tar studiet parallelt med oss i de andre landene og byene, men det har det heller ikke blitt noe av enda.

Jeg har dessverre ikke fått sett så mye av Oslo heller og spesielt ikke utelivet, men i Oslo er det det Deichmanske bibliotek som er kommunebiblioteket. Det er lokalisert flere steder i byen, men det nye i Bjørvika synes jeg er spesielt fint å sitte å lese på.

Ellers har jeg handlet størsteparten av det jeg har trengt i Bogstadveien, mest fordi det er den nærmeste shoppinggata i forhold til der jeg bor. I tillegg er det veldig fint og færre turister enn på Karl Johan.

Når det kommer til matsteder har jeg prøvd en del fodoora (hehe) noe som er veldig lettvint, nesten for lettvint. Jeg har egentlig ikke funnet noen favoritt der, men jeg har vært på Olivia på Aker Brygge noen ganger og der er det veldig hyggelig å spise, og veldig god mat (også glutenfritt!).

Det er egentlig mange av de som har fullført utdanningen på sexologiskolen som har klart seg veldig bra. Den kanskje mest kjente er Iselin Guttormsen, men andre kjente navn er også Margrethe Salvesen Klippenberg, som har skrevet «Regnbuens hemmelighet», og Tone Haldorsen, som har vært mye ute i media og snakket om åpne parforhold. En medstudent av meg skriver allerede en del for VG rundt det å være i parforhold, og flere har allerede under studiet kommet langt med å bygge opp et varemerke.

Vi som studenter får også mulighet til å ha foredrag ved Sexologifestivalen som skolen arrangerer. Festivalen selger flere hundre billetter hvert år, noe som er ganske kult å få ta del i. Dette er en fin mulighet for å få øvd seg litt hvis man ønsker å drive med foredragsholding senere.

Ut ifra de tilbakemeldingene jeg har fått etter jeg startet på dette studiet virker det også som det er en stor etterspørsel etter parterapeuter og sexologer. Planen min videre etter studiet er i første omgang å begynne for meg selv med egen praksis, men etterhvert ønsker jeg å lage foredrag rundt ulike tema innenfor faget. Dette fordi jeg føler det er mye jeg lærer om som det trengs å snakkes og opplyses mer om og rundt.

Hvis noen har flere spørsmål rundt studiet, er det bare å sende meg en direktemelding på brukeren min på instagram @p.s.s.karenbjorgen eller sende meg en mail på karen.bjorgen@gmail.com.

Karen»

Tusen takk, Karen, for et informativt og fint innlegg. Vi setter stor pris på at du har tatt deg tid til å dele erfaringer fra studiet ditt, og vi ønsker deg lykke til videre! Vi håper også dere alle har fått litt inspirasjon til å undersøke ulike studiemuligheter etter endt bachelor. Anbefaler også alle å følge Karens Instagram-bruker med informasjon om både studiet og sexologi og parterapi generelt.

Ha en fin uke<3

Håkon om klinisk master i nevropsykiatri i London

Vi har vært så heldige og fått tidligere Lillehammer-student Håkon til å skrive et innlegg om hans valg av mastergrad. Hittil i semesteret har vi vært gjennom Aarhus og København, men vi vet at det er mange som også har spørsmål om klinisk master i nevropsykiatri. Håkon har skrevet et flott innlegg som dekker det viktigste av hvordan det er å studere nevropsykiatri i London!

«You alright, mate/darling?» Mitt navn er Håkon og jeg gikk ut med en bachelor i psykologi fra Lillehammer våren 2020. I dette innlegget skal jeg fortelle litt om hvordan det er å ta en mastergrad i klinisk nevropsykiatri ved King’s College i London.

King’s College er et av de eldste universitetene i England, og er helt i verdenstoppen når det kommer til undervisning og forskning. På grunn av Covid er situasjonen litt annerledes i år (slik som alle andre steder), men King’s College og London tilbyr likevel helt unike muligheter både faglig og sosialt.

Med tanke på det faglige, befinner klinisk nevropsykiatri seg i skillet mellom nevrologi og psykiatri. Studiet går (i veldig korte trekk) ut på å forstå diverse lidelser (f. eks Alzheimers, multippel sklerose, epilepsi, traumatiske hjerneskader) fra et nevrologisk perspektiv, hvordan slike lidelser henger sammen med en rekke psykologiske utfall, samt hvordan en kan gå frem for å behandle disse. Herregud så spennende! «What’s not to love?»

På samme måte som på Lillehammer så har vi ingen valgfag, men heller 5 forhåndsbestemte fag. Disse er:

  • Det vitenskapelige grunnlaget for nevropsykiatriske lidelser
  • Nevropsykiatriske lidelser
  • Behandling av nevropsykiatriske lidelser
  • Forskningsmetode og statistikk
  • Masteroppgave (på ca. 7500 ord, så er mer som en bacheloroppgave)

De som er programansvarlige for masteren henter målrettet inn eksperter utenfra, som alle er verdensledende eksperter innenfor sine fagfelt. Dette innebærer at man hele tiden får den nyeste forskningen og ekspertkunnskap på utrolig spennende emner. Fordi foreleserne er så lidenskapelige opptatt av sine fagfelt, er det også ekstremt engasjerende og givende for oss studenter.

I tillegg til det rent akademiske har også studiet et klinisk element, og tilbyr det de kaller for «observership». Her får en mulighet til å få erfaring med hvordan studiet fungerer i praksis. Studiet har veldig mange koblinger til andre institusjoner, for eksempel King’s College Hospital og Maudsley Hospital, som er to av Londons største sykehus. Fordi studiet har koblinger til slike institusjoner, har man mulighet til å velge mellom en rekke forskjellige utplasseringer, for eksempel til rehabiliteringsklinikker etter hjerneskade eller hukommelsesklinikker, for å nevne noen.

En master i England varer kun i ett år, som innebærer at det kan være litt intenst. Studiet har kun forelesninger på torsdager og fredager, og da varer de som regel hele dagen (men det varierer). Det forventes at man stiller noenlunde forberedt til hver forelesning, hvilket innebærer en del egenlesing på forhånd. Da er det bra at London har en rekke fantastiske steder hvor man kan lese! King’s har 5 forskjellige campuser som alle ligger veldig sentralt i London. For oss som studerer på instituttet for psykiatri, psykologi og nevrovitenskap (IoPPN), har vi et eget campus på Denmark Hill (i sør-London), som har et flott bibliotek og en kafe. De fleste av de andre campusene har også flotte bibliotek og kafeer, og noen av dem har studentbarer. Særlig Maughan biblioteket som ligger på Strand campus er spektakulært. Utover dette er det veldig mange andre muligheter for å studere, for eksempel på kafeer eller på «London Library».

Maughan biblioteket på Strand Campus

Selv om det er litt egenlesing, vil jeg likevel påstå at en stiller med et godt utgangspunkt med bacheloren fra Lillehammer, og at arbeidsmengden ikke nødvendigvis er en kjempestor overgang. Det er helt nydelig, for det innebærer at man har tid til å finne på mye sosialt også! I tillegg til klassekameratene som du møter gjennom studiet, arrangerer også King’s en fadderuke hvor du møter mennesker fra alle slags mulige bakgrunner. Studentorganisasjonen til King’s (KCLSU) arrangerer også en rekke arrangementer gjennom hele året, og de har rundt 300(!) ulike studentsamfunn og aktivitetsgrupper. Med andre ord, du er garantert å finne noen likesinnede som deler de samme interessene som deg selv.

Hvis en mot formodning skulle gå lei av å snakke engelsk hele tiden, er det er også veldig mange andre nordmenn i London. ANSA kan være en fin måte å komme i kontakt med dem på, men KCLSU har selvfølgelig også en egen studentgruppe for studenter fra Skandinavia (Nordic Society).

Med tanke på utesteder, barer og spisesteder, er britene er kjent for deres pubkultur. En trenger dermed ikke å gå veldig langt utenfor døren for å finne seg et vannhull. Særlig de brune pubene, med mugg på veggene, duftklosser i urinalene og «Landlords daughter» på anlegget, har etter min mening den typiske britiske sjarmen. Hvis ikke det er din greie, hyller de fleste britiske studenter Wetherspoon’s, hvilket er forståelig fordi de har et stort utvalg av all slags mulig mat og alkohol, som i tillegg er relativt billig. For en skikkelig tur ut på byen, er Shoreditch et veldig populært og morsomt sted å dra.

En trenger heller ikke lete veldig lenge før en finner hemmelige perler. Et sted som tilbyr veldig mye kult er, etter min mening, South Bank. Dette området ligger rett ved London Eye og tilbyr ekstremt mange forskjellige spisesteder, restauranter og puber. De «klassiske» stedene i London, som Covent Garden, SOHO og Oxford Street er naturligvis også helt fantastiske, hvor en kan finne så og si alt man er ute etter.

Notting Hill

I likhet med veldig mange andre som studerer psykologi på Lillehammer, var jeg usikker på hvor jeg ønsket å dra etter fullført bachelor. Planen var lenge å dra til Danmark, men da muligheten åpnet seg for å ta en ett-årig master i London, var dette et tilbud jeg ikke kunne takke nei til. Den avgjørelsen har jeg ikke angret på ett sekund.

Til slutt legger jeg ved et sitat av den britiske forfatteren Samuel Johnson, som jeg mener oppsummerer ganske greit hva London har å by på: «When a man is tired of London, he is tired of life, for there is in London all that life can afford».

Take care!

Håkon»

Lenker som kan være verdt å sjekke ut:

Programsiden, Campus, KCLSU Studentsamfunn, KCLSU Aktivitetsgrupper

Tusen hjertelig takk, Håkon! Dette var både informativt, morsomt og interessant å lese om. Vi setter så stor pris på at du skrev dette innlegget for oss.

Videre håper vi at dette innlegget kan være med på å gi dere studenter noen svar angående hva dere skal gjøre etter master!

Vi ønsker alle en fin onsdag, og pass på hverandre ❤

PR-jentene

Elias om klinisk master i Aarhus

Ny uke, nytt innlegg om master. Elias har en bachelor i psykologi fra Høgskolen i Innlandet (2017-2020), og studerer fortiden en master i psykologi ved Aarhus Universitet (2020-2022). Som tidligere Lillehammer-student tenkte vi Elias var en god kandidat til å skrive om Aarhus som studentby.

«Hei hei alle flotte psykologistudenter!

Mitt navn er Elias Kjelsrud Aass, jeg er 23 år, kommer fra Gjøvik og har studert en bachelor i psykologi ved Høgskolen i Innlandet – Lillehammer. For tiden bor, og studerer jeg i Aarhus (Danmark), tar en klinisk mastergrad (kandidat) i psykologi ved Aarhus Universitet (AU).

Mitt Første Møte med Aarhus Universitet

Mitt første møte med Aarhus universitet var positivt preget. Man må forberede seg litt på forhånd på at man hopper inn på et studium som allerede er tre år på vei, og således kan flyten av informasjon til tider være litt utfordrende for de som ankommer landet og studiet helt ferske. Likevel får man tilgang til alle nettressurser, skole e-post, nettsider osv – på forhånd og kan derfor få oppdatert seg greit før man starter slik at man er klar til skolestart.

Det aller første møtet med Aarhus Universitet var første skoledag og første forelesning. Her ble det gjort en svært kort introduksjon til det nye semesteret og vi ble ønsket velkommen som kandidatstudenter, før det raskt gled over i en normal forelesning om introduksjon til psykoterapi. Man kaster med andre ord ikke bort mye tid her ved AU!

Møllestien – én av Aarhus’ eldste gater

Det Faglige på AU

Det faglige på kandidatstudiet er etter min mening svært bra. Nå første semester har vi fire ulike fag:

Klinisk Grunnfag A: minner noe om Abnormal-psykologi faget man har på Lillehammer, men med mindre fokus på teoretisk kunnskap rundt ulike lidelser og større fokus på ulike typer behandlinger til ulike typer lidelser, gjennomføring av disse og effekten av dem.

Intervensjonsmetode: har vi per nå ikke begynt med, men vil etter sigende omhandle mer praktisk ferdighetstrening i terapeutiske intervensjoner. Faget er bygget opp rundt to deler: èn grunnmodul hvor alle studenter lærer grunnleggende ferdigheter, og èn «spesialiseringsretning» hvor man selv velger en fordypningsretning. Jeg har valgt «praktisk terapi», de øvrige andre man kan velge er henholdsvis barneklinisk metode, pedagogisk-psykologisk rådgivning, coaching, mindfulness basert kognitiv terapi og compassion-fokusert terapi.

Test- og undersøkelsesmetode: omhandler teoretiske og praktiske aspekter ved psykologisk testing og undersøkelse innenfor ulike områder i psykologien.

Forskningsmetode 4: forskningsmetodisk fag som tar for seg prosessen ved å gjennomføre forskning fra A til Å. Dette handler mer om gjennomføring av forskningsprosjekter, og mindre om rene statistiske analyser slik man lærer på Lillehammer – for de av dere som ble svette i nakken av tanken på enda et metodefag 😉

Helhetlig vil jeg si det faglige er svært bra! Stort sett engasjerende forelesere som kan faget sitt meget bra og godt utvalgt pensum. Jobber man hardt gjennom de tre årene man har på Lillehammer vil man stille svært godt faglig her i Danmark. All ære til oppbygningen av studiet på Lillehammer som gir deg grunn-ressursene man trenger, og tilrettelegger for at man absolutt ikke opplever å være underlegen sammenlignet med de danske studentene. Her stiller dere godt forberedt!

Oversiktsbilde over sentrum i Aarhus

Min Studiehverdag

Helhetlig kan det sies at det er noget mer fast opplegg her sammenlignet med Lillehammer. Vi har tre faste forelesninger i klinisk grunnfag per uke (mandag, onsdag og fredag). I tillegg har vi i snitt ett seminar per uke, dette foregår som regel på tirsdager, torsdager eller lørdager og varer ca to – fem timer. Det er også ordinært medfølgende oppgaver til de faste seminarene, som innebærer at man har som regel litt gruppearbeid og èn innlevering hver uke – men ingen grunn til å bli skremt, nivået som kreves er svært overkommelig og ingen av innleveringene er karaktersatt.

Utover dette går tiden stort sett med på egenlesing av pensum i den mengden og tempo man selv ønsker. Det kliniske grunnfaget er emnet med størst pensum og for øvrig eneste eksamen som er karaktersatt på ordinær skala ;), og er nok således det emnet de fleste leser mest på.

Jeg personlig (og en gjeng nordmenn fra Lillehammer og Trondheim), leser for det meste på Det Kongelige Danske Bibliotek som er lokalisert nord på campus. Her har man tre lesesaler, områder tilpasset gruppearbeid, kantine og mye mer! Utover dette finnes det gode leseområder på det psykologiske bibliotek (også lokalisert på campus), Dokk1 (et offentlig bygg lokalisert sentralt nede ved havna) eller èn av de utallige koselige caféene og spisestedene rundt om i byen.

Anbefalinger av Opplevelser i Byen

Aarhus blir populært kalt «verdens minste storby» og det med god grunn! Her har man et enormt tilbud av opplevelser innenfor svært korte avstander. Opplevelsen for kullet som startet høsten 2020 vil nok unektelig være preget av korona-situasjonen, men Aarhus fremstår fremdeles som en levende og spennende by, med muligheter for opplevelser og aktiviteter hver eneste dag i uken.

Én av byens bargater som ligger langs elva som renner gjennom byen

Av sightseeingopplevelser anbefales særlig Marselisborg området som bla. huser fine strender, «den uendelige bro» og hjorteparken. I tillegg anbefales det internasjonalt kjente kunstmuseet AROS, flotte grøntarealer i den botaniske hage, gamlebyen i Aarhus og Tivoli Friheden. I tillegg er det en rekke flotte byområder med alt fra koselige brosteinsgater til toppmoderne funkisbebyggelse – anbefaler især Fredriksbjerg, Latinerkvarteret og Aarhus Ø. Det er også en rekke shoppingmuligheter med tre store kjøpesentre lokalisert midt i sentrum, samt utallige handlegater.

Aarhus Ø – en helt ny bydel som er i rask utvikling

Av utelivsopplevelser er det selvfølgelig vanskelig å slå Brennis en fuktig lørdagskveld.. likevel anbefales eksempelvis «Bodegaen» eller «Oops» som fine steder å dra ut. «Frankie`s», et all-you-can-eat-and-drink-konsept er også noe som anbefales på det sterkeste. Aarhus er en by som aldri sover, og dersom leveren er velvillig er det muligheter for uteliv tilnærmet uansett hvilken dag det måtte være.

Alt i alt vil jeg anbefale Aarhus på det sterkeste. En koselig og fin by som er lett å gjøre seg kjent med, et hav av muligheter for spennende og gøyale opplevelser og et internasjonalt anerkjent universitet som sikrer deg en god utdannelse! Dersom man skulle lure på noe utover det som står i dette innlegget må dere ikke være redde for å kontakte meg på mail (elias.aass@hotmail.no) eller på facebook.

Lykke til videre og nyt tiden dere har sammen på Lillehammer!»

Tusen hjertelig takk, Elias, for et utfyllende og interessant innlegg! Vi setter så stor pris på at du deler. Om du leser dette og går en psykologi-relatert master vil vi veldig gjerne høre fra deg! Da er det bare å ta kontakt med oss på mail: promotering.spu@gmail.com.

For rundt et år siden skrev også Helene om sitt møte med klinisk master i Aarhus, og det kan du lese mer om HER. Videre skrev Erik om den samme opplevelsen året før, og HER kan du lese hans innlegg. Samme år, 2018, ble det også postet en sjekkliste for studenter som ønsker å gå samme vei – studere klinisk master i Aarhus.

Med det ønsker vi dere en god mandag, og selvfølgelig en flott uke videre! Hvis du har tips til noen som kan eller vil skrive et innlegg for oss, rop ut.

NB! Husk å følge oss på Facebook og Instagram – der postes all informasjon som du trenger å få med deg.

❤ PR-jentene

Even om klinisk master i København

Det er garantert mange av dere som har en del spørsmål rundt mastermuligheter etter endt bachelor, og derfor har vi bestemt oss for å ha litt fokus på nettopp disse mulighetene. Først ut er klinisk master i København, og vi har i den anledning vært så heldige å få høre om Evens møte med København og masterprogrammet.

«Hallaysen! Jeg heter Even og er en tidligere Lillehamring som har funnet veien til storbyen igjen, nærmere bestemt København. København ligger i et land der menneskene kaller boksåpner for dåseåbner, øl for snabelvadnet og på gjensyn for på langsynet. Men når man forstår hva de sier, så er de et veldig hyggelig folkeslag som er noe fullere og mer avslappet enn nordmenn. En danske sier sjeldent at man skal bruke mer tid på skolen, men heller oftere at det er tid for øl eller shots uten bukser på.

Men jeg er altså her for å ta kandidat i klinisk psykologi!

Vi ble tatt meget godt i mot med kaffe og kaker da vi hadde vår første dag på Universitetet, og noe av det første en professor fortalte oss var at her betyr karakterene ingenting – nå blir dere psykologer uansett.

Å begynne på et stort universitet er noe annet enn å begynne på en liten skole i Lillehammer og det er noe annet å begynne på kandidat/master enn å begynne på en bachelor. Det er ingen fadderuke, så man må ta litt ansvar selv. Heldigvis er det ikke så mye innsats i hilserunden som skal til før man finner likesinnede som også har lyst til å lese sammen på skolen og ta en fest i helgen (og onsdag og torsdag (kanskje tirsdag også)).

I tillegg finnes det mange måter å møte folk som ikke går på psykologi, f. eks finnes det barer som drives av frivillige og universitetet tilbyr en haug med idretter og aktiviteter gjennom KU Studenteridræt.

På første semester av kandidaten velger man et hovedprogram, og da velger man blant klinisk, nevro, arbeids- og organisasjonspsykologi, og sosial- og personlighetspsykologi. I tillegg til hovedprogram, skal det velges tilhørende praksishold og seminarhold. Disse har fokus på ulike temaer, så det er alle muligheter til å skreddersy kandidaten til å handle om det du selv er interessert i.

Etter årevis på en bachelor med nebbet nede i en tjukk teoribok er det deilig å komme på en kandidatutdannelse der man faktisk skal lære å bli psykolog. Vår første skoledag, en mandag kl. 08.15, begynte vi med rollespill og å jobbe med hvordan man skal snakke med pasienter. Dette var en del av mitt praksishold, men alle praksisholdene har ulike temaer og de aller fleste inkluderer ekte pasienter som en del av opplegget.

På mitt praksishold bruker vi i hovedsak et dataprogram der skuespillere har spilt inn mange forskjellige scenarioer som vi skal respondere på. Det kan f. eks være en deprimert klient som er sur på deg, og da blir oppgaven å redde forholdet med klienten. Dette er utfordringer som gir en smakebit på hvordan livet som psykolog kan være.

Om hjemlengselen blir for tøff etter et år i Danmark, er det fullt mulig å ta hele det siste året hjemme i Norge eller egentlig hvor som helst. Siste året består av å skrive speciale (masteroppgave) og å være i praksis, noe som kan gjøres alle steder mellom Honningsvåg og Patagonia, så lenge universitetet godkjenner praksisplassen.

Skolen ligger midt i tjukkeste København, og det er to kantiner og flere caféer på campus. I tillegg er det en bar, som dessverre er koronasteng, men med lokasjon midt i byen, så er det ikke vanskelig å finne andre steder med samme tilbud i nærheten.

På campus er det flere stille lesesaler og andre steder man kan lese. Det er også flere uteområder på skolen hvor det er hyggelig å spise lunsj og drikke kaffe. Rundt i byen er det også flere offentlige bibliotek som er populære leseplasser, og Den Sorte Diamant er spesielt populær.

Det viktigste tipset i København, er at du kun drar til Nyhavn for å ta bilde til Instagram, for så å aldri dra tilbake. For å virkelig blir kjent med København bør Nyhavn og Strøget få være i fred, også drar du heller til Nørrebro, Christianshavn eller Vesterbro for å utforske. Der finnes det endeløst med gode barer, restauranter og street food-områder. København har også mange fine grøntområder og har en stor sandstrand som nytes.

I utgangspunktet var ikke København planen min, men fornuften, lommeboken og korona fikk meg tilbake på tanken om at turen til Danmark er det smarteste. Det angrer jeg ikke et sekund på i dag og jeg elsker hver dag jeg får være i denne flotte byen.»

Tusen hjertelig takk, Even, for et oppklarende, morsomt og interessant innlegg. Det setter vi så ufattelig stor pris på!

Hvis du vil lese mer om København kan du også se Ida sine erfaringer HER – hun skrev innlegg for oss i mars 2019.

I tillegg skrev også Sjur, i februar 2019, om praksis og valg av masteroppgave – det kan du lese mer om HER.

Legger også ved innlegget fra Karrieredagen 2020, hvor du kan lese om ulike master-muligheter etter endt bachelor i psykologi.

Med det ønsker vi alle en god mandag, og håper uka blir ekstra fin nå som klokka er stilt og morgenene har blitt litt lysere<3

Verdensdagen for psykisk helse

I dag, 10. oktober, er Verdensdagen for psykisk helse, og dette ønsker vi å markere med et innlegg som illustrerer viktigheten av årets tema: Spør mer. I den anledning har vi vært så heldige å få dele et innlegg som er skrevet av Ulrika Håkansson:

«Hun kommer inn på rommet mitt, setter seg tungt ned i stolen og begynner å gråte. Hun sier at hun skammer seg så mye, at det hun har båret på så lenge nesten er umulig å snakke om og at hun kjenner seg så uendelig ensom. Så sier hun med et skjevt smil at hun sikkert er vanskelig å hjelpe?

Historien hennes er unik og bare hennes, samtidig er bekymringene hennes for å være annerledes og «feil» noe hun deler med mange som kommer til meg. Ja, ensomheten og utenforskapet er kanskje noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Det er noe menneskelig. Det hun sier gir gjenklang i meg – det er følelser jeg har følt, tanker jeg har tenkt, smerter jeg har båret, liv jeg har levd. Nå er det jeg som er trygg og rolig, det er jeg som kan støtte henne. Allikevel kunne jeg ønske at hun i all sin smerte visste at de fleste andre også er sårbare, at de også strever, at livet noen ganger kjennes tungt for oss alle. Hadde hun da følt seg mindre ensom? Hadde det vært lettere for henne å ha delt dette med noen tidligere? At hun ikke måtte ha båret all den smerten alene i så lang tid?

I en tid når mye måles i prestasjoner og overflate kan det være vanskelig å dele sårbarhetene sine med andre. Anstrengelsen med å late som om alt er bra fører til taushet. Tausheten smitter og vi blir usikre – tør jeg å spørre? Hva om jeg tar feil? Hva om jeg gjør vondt verre? Hva om jeg blir avvist? Å unnlate å spørre bekrefter at det vanskelige ikke kan snakkes om – vi gjør det usynlig. Å usynliggjøre det vanskelige er med på ugyldiggjøre det. Ugyldiggjøring av en opplevelse fører til skam. Den som noen gang har skammet seg vet at følelsen er altoverveldende – man ER skam – og man blir enda mer taus om det som foregår på innsiden. Noen ganger blir man skammet – ord eller handling sier at man er «feil». Like ofte er det fraværet av det som skulle ha vært der, men ikke var der. Spedbarns-forskningen har vist at et ansikt som er helt nøytralt og ikke responderer på våre signaler om behov for relasjon er det som er mest skummelt og truende for oss mennesker. Vi kjenner oss avviste og snur oss bort, trekker oss unna, mister håpet på at det er hjelp å få. Vi kjenner oss ikke igjen i den andres blikk og kan ikke hente støtte i det. Er det slik hun i stolen foran meg kjenner det når hun forteller om sin ensomhet?

I mine møter med andre får jeg lov til å ta del av det som er under overflaten. Når mennesket i den andre stolen kommer nært meg gjennom å dele av sine tanker og følelser kommer hun også nærmere seg selv. I nærheten kjenner jeg både ømhet og respekt for henne og hennes historie – hun er hverken «feil» eller «komplisert», hun er modig og hun er fin. Nærheten er befriende og hjelpsom – for oss begge. 

Jeg sitter i stolen og er den trygge for henne. Den hun kan lene seg mot når det er strevsomt. Neste gang kan det være jeg som trenger støtte – eller du? Neste gang du nøler med å spørre en annen som du er bekymret for, tenk heller; Hva om du tar rett? Hva om du gjør det vonde bedre? Hva om du blir den ene som betyr noe helt spesielt for en annen i en vanskelig tid? Den som turte å bry seg om og bry seg med. Neste gang kan det hende at du trenger at noen er modig nok til å tørre å spørre deg!»

Bildet er hentet fra: https://verdensdagen.no/logo-og-kampanjebilde/

Tusen hjertelig takk til Ulrika som har skrevet så fine ord i forbindelse med denne dagen. Det setter vi stor pris på!

Husk at det finnes flere dere kan snakke med på skolen dersom noe føles vanskelig – HER kan dere få mer informasjon. Vi ønsker alle en nydelig lørdag, og husk – det skal ikke mye til for å gjøre noen sin dag litt bedre! Derfor oppfordrer vi alle til å smile til noen du ikke kjenner hver eneste dag, men spesielt i dag.

SPU-styret 2020/2021

Hei alle psykologistudenter!

Velkommen tilbake til dere gamle, og velkommen til et nytt studie til dere nye. Først og fremst må vi takke alle som har vært på en samtale til SPU-styret. Vi har satt så stor pris hver og en av dere, og valget var ekstremt vanskelig da alle ga så godt inntrykk. Nå har vi endt opp med denne buketten av engasjerte og flotte mennesker:

For dere som ikke er så godt med nettsiden enda, er dette en plattform der vi hovedsakelig deler to former for innlegg:

  1. Faglige innlegg med informasjon om for eksempel master-muligheter etter endt bachelor eller utveksling,
  2. Innlegg om hva vi arrangerer og holder på med i SPU, som for eksempel bilder som blir tatt på arrangementer eller hvilke datoer du må holde av i løpet av semesteret.

Hvis du vet om noen som kunne skrevet et innlegg for oss, som også er interessant og relevant for oss psykologistudenter, må du ikke nøle med å ta kontakt. Det kan du gjøre på Facebook-siden vår eller sende en mail til promotering.spu@gmail.com!

For at du skal bli litt bedre kjent med SPU og hva vi gjør, så vil det komme en liten presentasjon av de ulike gruppene og deres arbeidsoppgaver.

LEDERNE

Fra venstre: Ingunn Midttun og Elise Bakke

Elise, som er leder for SPU, sine hovedoppgaver er hovedsakelig å ha overordnet kontroll over de ulike undergruppene, samt god kommunikasjon med alle lederne. Hun har også full kontroll på økonomien og sørger for at alt går rundt i styret.

Ingunn er nestleder i SPU, og hennes hovedoppgaver er å være lederens høyre hånd og bistå der det trengs. Hun har overordnet ansvar for halvparten av gruppene, og forsøker å være så involvert som mulig. Ingunn har i tillegg oversikt og ansvar for medlemmene og henvendelser som omhandler medlemskap.

SOSIALE ARRANGEMENTER

Fra venstre bak: Vilde Eikenæs, Torstein Notø og Haakon Oppen Schiøtz
Fra venstre foran: Mikael Eek, Marthe Helmen og Benedikte Nilsen

Sosial arrangement sørger for å skape gode opplevelser for ALLE psykologistudenter. Vårt viktigste mål er å skape en arena hvor alle føler seg velkommen og inkludert. Dette gjør vi gjennom å arrangere både festligheter og kosekvelder på tvers av trinnene. Våre tradisjoner er alt fra tilfeldig vors til juleavslutning med gløgg og julehygge. Samtidig ønsker vi stadig å etablere nye tradisjoner med psykologistudentene. Vi er ansvarlig for all gjennomføring av sosiale arrangementer. Dette går blant annet ut på planlegging, logistikk, inngå gode avtaler med aktuelle aktører, gjennomførelse og oppfølging.

SPORTSLIGE ARRANGEMENTER

Fra venstre: Madeleine Southorn, Ingeborg Strand Osmo, Christopher Børresen og Mathilde Nordhus Kristiansen

Sportslige arrangementer arrangerer ulike sportslige aktiviteter for studentene. Våre oppgaver er å legge til rette for et trygt og godt fellesskap gjennom samarbeid, mestring og utfordringer. Dette får vi til ved å ha fokus på lavterskel-aktiviteter som alle kan være med på. For eksempel ulike turneringer i form av kanonball og innebandy, eller tur til trampolinepark.

PSYKOKVELD

Fra venstre: Julie Holsæter, Marte Røstum, Dennis Bjørtvedt Torkelsen og Gina Aarre

Psykokveld består hovedsakelig av å arrangere kvelder med eksterne foredragsholdere som snakker om spennende tema som er relevant for psykologien. Vi har for eksempel hatt Peder Kjøs, Stine Sofies stiftelse og flere på besøk. I tillegg til dette arrangerer vi karrieredagen hvor vi henter inn folk fra forskjellige studier – både i Norge og utlandet – for å fortelle om veien videre etter endt bachelor.

PR

Fra venstre bak: Idunn Trømborg Hoviosen og Anniken Bakka Løvskogen
Fra venstre foran: Sofie Moen og Fride Brenna Aga

PR sine hovedoppgaver er i all hovedsak å promotere og fremme SPU, noe som vil si at vi er ansvarlig for at studentene får med seg hva som arrangeres i linjeforeningen. Dette gjør vi ved å stå på stand, lage facebookarrangementer og promotere på sosiale medier. Vår hovedplattform er likevel denne nettsiden, og her legger vi ut alt fra faglige innlegg til bildedryss fra ulike arrangementer. Spons er også inkludert i PR-jobben, og derfor har vi både Nikkers og Spenst bakpå ryggen på SPU-genserne. Med andre ord må dere stay tuuuned både på nettsiden og sosiale medier, for det er der det skjer!

Lederne for de forskjellige gruppene

Hvis du har noen spørsmål eller innspill til noen av gruppene, er det altså først og fremst disse du kan ta tak i eller sende en melding til:

Og så glade blir vi for henvendelser og tips fra dere:

Konklusjonen er da at SPU er linjeforeningen på psykologistudiet, og vår samlede hovedoppgave er å skape en plattform der psykologistudentene kan møtes og bli kjent på tvers av både klasse og gjenger. Vi arrangerer ulike arrangementer og deler interessant informasjon om både det ene og det andre, og vi håper du vil ta del i dette ved å møte opp på arrangementene og følge med på nettsiden vår!

Det vil komme en oversikt over viktige datoer å holde av, men enn så lenge anbefaler vi deg å følge oss på Instagram og Facebook, for der legger vi ut alt av info om arrangementer og alt annet.

Tusen takk for et fint og rart år i fjor, også gleder vi oss VILT mye til et nytt semester sammen med nye og gamle psykologistudenter!

Stor klem fra PR-jentene<3