Master i miljøpsykologi

Av Fredrikke Lien Jevne

Hei!

Jeg heter Fredrikke, er 22 år og går førsteåret på master i miljøpsykologi. Tidligere tok jeg bacheloren min i psykologi på Høgskolen i Lillehammer, og dette blir dermed mitt fjerde år her. Jeg trives med andre ord veldig godt i Lilly, og skal fortelle litt om hva vi driver med på mitt studium.

Et av de spørsmålene jeg har fått oftest etter jeg begynte, er hva miljøpsykologi egentlig er. Det er ikke så rart at man spør! Masterstudiet på Lillehammer er det eneste i Norden, og feltet miljøpsykologi har ikke fått spesielt mye oppmerksomhet før de seneste 15 årene. For oss studenter betyr det at vi får følge med på et fagfelt i rask vekst, og som sannsynligvis blir mer og mer viktig i årene som kommer. Kort fortalt dreier miljøpsykologi seg om hvordan mennesker påvirkes av omgivelsene våre, og hvordan vi påvirker våre omgivelser. Hva gjør det for eksempel med deg at du jobber hver dag på et kontor med mye støy? Kaster man mer søppel fra seg på bakken hvis det allerede ligger søppel der fra før? Hvordan påvirker det deg egentlig å få varsler fra sosiale medier hele tiden? Og hva slags insentiver fører til at folk faktisk flyr mindre? Kunnskap om slike og lignende spørsmål legger føringer for eksempelvis utforming av bygg, byplanlegging, helseforebyggende tiltak, miljøspørsmål, og politikk. Miljøpsykologi kan være mye forskjellig, men det mest sentrale kan sies å være gjensidig påvirkning mellom mennesker og miljø, og hvordan vi kan utnytte kunnskap om dette. Mer informasjon de ulike emnene finner du her: https://www.inn.no/studier/studietilbud/juss-psykologi-og-samfunnsfag/master-i-miljoepsykologi.

Hverdagen vår består av en god blanding av forelesninger, praktiske oppgaver, og lesing på egenhånd. Vi er få studenter sammen, som gjør at vi har god kontakt med foreleserne og mulighet til å stille spørsmål eller be om hjelp. Det gjør også at vi blir godt kjent med hverandre, og har et bra sosialt miljø. Hvert år arrangerer vår linje også en konferanse for miljøpsykologi, hvor ulike forskere fra inn- og utland reiser til Lillehammer for å presentere sitt arbeid. Her får man i løpet av tredje semester prøvd seg som leder av en gruppe i organisasjonskomiteen, og blir sertifisert i et ledelsesverktøy. Skolen har også et laboratorium vi bruker, med utstyr for eksperimenter som kan brukes i forskning. Tredje semester er det også muligheter for å dra en periode på utveksling for de som ønsker det. Det er altså mye gøy som foregår, og dagene våre har som sagt litt av alt.

Mange har spurt meg om hva man kan bruke mastergraden til når man er ferdig. Dette var også en av tingene jeg tenkte mye på da jeg skulle velge veien videre etter bacheloren. En av de største fordelene med vår mastergrad er at man kan jobbe med veldig mye forskjellig. Som miljøpsykolog kan du finne stillinger både i næringslivet og i det offentlige, blant annet innenfor byplanlegging, prosjektledelse, utarbeiding av helsefremmende tiltak, miljøspørsmål, personalarbeid og undervisning, for å nevne noe. Naturlige samarbeidspartnere når du kommer ut i jobb er blant annet arkitekter, by- og regionsplanleggere, designere, grafiske designere, grupper som arbeider med organisasjonsutvikling, HR, miljøtiltak eller helsesektoren. Etter mastergraden kvalifiserer man også for opptak til doktorgradsstudier, dersom man ønsker en mer teoretisk retning.

Oppsummert vil jeg si at mastergrad i miljøpsykologi absolutt er noe du bør vurdere dersom du har lyst til å gå i dybden av teori for temaer som er dagsaktuelle, og lese forskning med stor nytteverdi. Jeg opplever faget som konkret og håndfast, som jeg personlig synes er veldig gøy og motiverende. Det er også definitivt verdt å se nærmere på dersom du interesserer deg for arkitektur, landskap, omgivelser, miljøatferd eller brenner for et grønt skifte. Alt i alt gir det deg kompetanse jeg tror blir viktig og relevant i årene som kommer.

Dersom du har flere spørsmål er det bare å ta kontakt! (fredrikkelien@hotmail.com).

//Fredrikke Lien Jevne, Masterstudent i miljøpsykologi

Sondre om: Master ved BI

Hei!

Mitt navn er Sondre, og jeg ble uteksaminert fra Høgskolen våren 2018. I likhet med mange andre søkte jeg meg inn på bachelor i psykologi ved Lillehammer med plan om å senere ta en klinisk master. Målet var å bli psykolog. I andreklasse begynte jeg virkelig å se bredden i faget vårt, og jeg gikk da inn i en lengre vurderingsfase for hva jeg faktisk ønsket å arbeide med etter utdanningen min.

Etter å ha fullført Arbeids- og Organisasjonspsykologi var jeg ikke i tvil, det var normalpsykologien som var min interesse – og denne skulle jeg utforske i et organisasjonsperspektiv. Nå kan du påpeke at man fullt ut kan jobbe med organisasjonspsykologi som klinisk psykolog også, og det er helt sant. Kliniske psykologer kan, i hvert fall etter spesialisering i arbeids- eller organisasjonspsykologi, jobbe innenfor de samme områdene. For meg var ikke klinisk kompetanse interessant, og søket etter ulike mastergrader innenfor AO var så i gang. Etter en tid med undersøkelse falt valget på Bedriftsøkonomisk Institutt.

Hvorfor valgte jeg å søke BI?

Min interesse dreiet seg hovedsakelig om organisasjonsdelen av psykologien. Samtidig så jeg ulempene det innebar å ikke inneha kunnskap om flere aspekter ved organisasjoner. At BI da kunne tilby en Master of Science i Leadership and Organizational Psychology vurderte jeg som det mest passende alternativet for den profilen jeg ønsket meg inn mot arbeidsmarkedet. BI tilbyr også en internship-ordning i starten av 3. semester som man kan søke seg til. I tillegg til dette har BI en internasjonal profil med mange utvekslingsstudenter, nærhet til næringslivet, dyktige og engasjerte forelesere, klasseaktiviteter, og ofte flere vurderinger i hvert emne utover eksamen.

Vi er en klasse med over 80 studenter, bestående av mange ulike studiebakgrunner. Her finner man studenter med bachelor i psykologi, økonomi, sosiologi, organisasjons og ledelse, økonomi og administrasjon, og markedsføring, kun for å nevne noen. Det er denne variasjonen som gjør aktivitetene i forelesningene interessante. Man får utfordret sine synspunkter, og lærer at det finnes mange måter å forstå oppgaver og situasjoner på. Denne tverrfagligheten gir rom for utvikling, og man bidrar også til andres læring gjennom diskusjon og forklaring av psykologiske perspektiver.

Tips til de som snart skal søke seg til videre utdanning

De fleste tenker nok igjennom hvilke emner de syntes er mest interessante. Om man finner det ene emnet man virkelig brenner for, bør man spørre seg om hvordan man kan anvende dette ute i verden. Det finnes mange muligheter for psykologiutdannede fremover. Psykologiforbundet er et eksempel på en organisasjon som stadig fremmer psykologisk kunnskap, og betydningen dette har for samfunnet. Tenk igjennom hva du har lært, anvend dette i praksis, og vurder hvordan du kan bidra til å skape den arbeidsplassen du selv ønsker fremover! Om du ønsker å gå inn i jobb etter bacheloren bør du være tydelig på hva du har å bidra med etter bacheloren. Ikke bare hva du sitter med av kunnskap, men også hvordan du har lært deg å planlegge, evne til å prosessere store mengder informasjon, og ikke minst engasjement. Vi er studenter, og det viktigste vi har er evnen til å lære. Få frem hva du kan, og hva du skal få til!

Selv så jeg behovet for endringer som organisasjoner blir nødt til å gjøre i forbindelse med digitalisering, og hvordan dette kommer til å påvirke mange arbeidstakere. Behovet for reskilling og upskilling vil øke betraktelig, spesielt når man tar hensyn til befolkningens økende pensjons- og levealder. Læring i bedrifter kommer i stadig større grad på dagsradaren, og derfor tok jeg også studiepoeng i pedagogikk ved siden av bacheloren. Husk at vi er den kommende generasjonen arbeidstakere, og om noen år er det vi som skal sitte med ansvaret. Vi former vår egen karriere og arbeidslivets fremtid allerede nå!

Jeg svarer gjerne på eventuelle spørsmål, du kan kontakte meg på sondretorgrimsen@gmail.com

Lykke til i tiden fremover!

Sondre Torgrimsen

Torvald om: Master i Nevrovitenskap ved NTNU

Hei! Jeg heter Torvald. Jeg har tatt en bachelor i psykologi ved Høgskolen i Lillehammer og var blant kullet som uteksaminerte sommeren 2018.

Etter bachelorgraden var overstått begynte jeg på en master i nevrovitenskap ved NTNU. Grunnen til at jeg valgte NTNU som studiested kontra andre er at mastergraden ved NTNU er underlagt det medisinske fakultetet. Det medfører at man får en grundig innføring i de molekylære aspektene ved faget, noe som er nyttig hvis man ønsker å opparbeide en dyp forståelse for hvordan nervesystemet er skrudd sammen.

I tillegg så ønsker NTNU søkere med variert akademisk bakgrunn, noe man ser er nødvendig da forskningsfeltet stadig krever mer avansert og variert metodikk fra alle grener av vitenskapen. Det er ikke uvanlig at et forskningsprosjekt bruker en metode som er sammensatt av fysikk, bioingeniør-teknikk, virologi, kognitiv nevrovitenskap og programmering, for eksempel.

På kullet mitt er vi rundt 20 stykker, hvor halvparten er norske og resten er fra forskjellige steder i hele verden. Blant oss finner man alt fra matematikere, fysikere, folk med utdanning i datavitenskap, molekylærbiologer, kjemikere, bioingeniører, folk med bachelor i nevrovitenskap, fysiologi, og medisin, i tillegg til psykologi. Alle har en unik innfallsvinkel som andre på kullet kan dra nytte av.

Noe av det som er skikkelig kult med å studere her er at man kan ta valgfag fra de andre biologiske mastergradene. Hvis du skulle ønske du hadde mer molekylær cellebiologi, statistikk, eller immunologi, så kan får du tatt de fagene. Vil du drive med nanoteknologi eller genetikk, så får du tatt de fagene her. Det er også mulighet for å ta noen fag i psykologi; ei på kullet mitt har en bakgrunn fra kjemi og føler hun ikke har nok forståelse for kognitiv psykologi, så hun har det som et av sine valgfag.

Selv har jeg valgt cellekultur, dyrelære for forskere (du må ta det hvis du tenker å forske på dyr en eller annen gang i fremtiden), virologi, og innføring i Matlab med signalanalyse. Jeg valgte de fagene fordi de er praktisk rettet og dekker veldig mange av de metodene som brukes i nevro-forskning. Jeg tenker at det vil gi meg ferdigheter som gjør meg mindre avhengig av andre, samtidig som at det vil gjøre meg mer ettertraktet i en lab-setting. Det er ikke til å skyve under en stol at man konkurrerer med mange andre om f.eks. PhD-plasser, og de aller fleste faller gjennom.

Jeg fikk et godt tips av noen som har gått samme master tidligere; les deg opp på cellebiologi før du begynner. Leser du de 3 (4-5) første kapitlene i Menneskets Fysiologi av Olav Sand, så slipper du den bakoversveisen som mange andre på kullet mitt fikk i det første faget vi hadde.

Ellers får man presentert masterprosjekter man kan søke på i begynnelsen av semesteret. Man kan selvfølgelig finne på noe eget hvis man ønsker det. De forskjellige labene/prosjektene stiller forskjellige krav til søkere, men det fremste kravet som går igjen er at man er genuint interessert i prosjektet man søker på. Alle som tar en biologisk master (nevro, fysiologi, molekylærmedisin, osv.) kan søke på prosjektene.

I mitt masterprosjekt skal jeg gro såkalte minihjerner fra stamcellekultur og se hvordan forskjellige mutasjoner i et gen på X-kromosomet påvirker formasjonen av hjernen. Et godt stykke utenfor min komfortsone, men jeg satser på å komme ut på den andre siden med en dyp, molekylær forståelse for hvordan hjernen utvikler seg, og metodiske ferdigheter som kan brukes til å modellere forskjellige sykdommer i menneskehjernen.

Lurer du på noe mer om masteren kan du lese om den her og se alle valgfagene her.

Du kan også kontakte meg på mail (torvaldfask@gmail.com) om du har spørsmål.

Trenger du mer lesestoff har jeg, Ric og Stefan nettopp publisert en artikkel der vi foreslår en modell for hvordan kapasitet for regulering av stress påvirker cellealdring. Ta gjerne en titt!

Torvald Ask