Fra psykologistudent til politi

Hei! 

Jeg fullførte bachelor i psykologi våren 2018 ved Høgskolen i Lillehammer. I stedet for å gå videre på master begynte jeg heller på Politihøgskolen. Dette er ikke den mest typiske veien å ta, men den er aktuell for dere, siden man får stor nytte av det man lærte i psykologiløpet. Hvordan man får nytte av psykologien innenfor denne retningen får du vite mer om nå.

bilde hentet fra utdanning.no

Det mest innlysende å starte med er at man har et fag som heter psykologi i første semester. Da er det ikke overraskende at det er en stor fordel å ha litt kjøtt på beina fra før. Selv om faget heter psykologi så er ikke bare repetisjon fra bacheloren, da dette faget er mer rettet mot psykologien i operativ polititjeneste. Det er altså litt nytt å lære seg, men det er ekstremt interessant å se psykologien i en slik setting. Man lærer også hvordan å ta avhør på best mulig måte, og det å da ha kognitivfaget, spesielt falske minner i bakhodet er en kjempefordel. 

Når det kommer til selve jobben er forståelse for psykologi en vanvittig stor ressurs. Ved å tenke utvikling-, sosial-, abnormal psykologi – egentlig alt, får man en større forståelse av hvorfor mennesker er i den situasjonen de er i. Denne forståelsen og empatien gjør at du kan løse oppdrag på en måte andre ikke vil kunne tenke seg til, og dermed ha et større arsenal av alternativer å løse oppdraget på. I tillegg vil man møte mange personer med ulike psykiske lidelser. Å ha evnen til å gjenkjenne de ulike lidelsene og vite hva som er den beste måten å håndtere disse menneskene på kommer du langt med. 

bilde hentet fra vg.no

En forskjell fra psykologistudiet er at man på Politihøgskolen har flere fag samtidig, men da med færre studiepoeng på hvert fag. Det andre semesteret i første året har man 10 eksamener, så den forhåpentligvis gode studieteknikken man lærte i løpet av bacheloren kommer godt med. I tillegg gjør det at å ha lest psykologiske faguttrykk på engelsk at norske pensumbøker blir veldig lettleste i forhold. Under ser du fagene/hovedområdene, samt eksamenene vi har

Det første året er altså et teoretisk år med mye lesing kombinert med noen praktiske øvelser. Det andre året får man det man kun drømte om på psykologistudiet – praksis. Hele andreåret er nemlig et praksisår hvor man søker seg til et ønsket praksissted, og jobber sammen med en veileder som politi. Der får man smake på mye av det politiyrket har å by på, og er et veldig lærerikt år.

Så om du ønsker å jobbe med, og hjelpe mennesker, noe du mest sannsynlig ønsker siden du studerer psykologi, men på en litt annen måte, så er Politihøgskolen en perfekt vei å gå for deg som psykologistudent. 

Om det er noe du lurer på angående overgangen fra psykologi, eller om Politihøgskolen generelt tar jeg gjerne imot spørsmål. Send mail til promotering.spu@gmail.com så sendes spørsmålene videre til meg. 

Sjur om: Praksis og valg av masteroppgave

Hei folkens, mitt navn er Sjur S. Sætren. Jeg gikk ut med en bachelor i psykologi fra Høgskolen i Innlandet våren 2017. Etter det har jeg hatt ett år ved Københavns universitet før jeg tok følgende praksis i Stavanger. Dette semesteret skriver jeg masteroppgave på Nasjonalt Senter for Vold og Traumatisk Stress (NKVTS).

Med utgangpunkt i at jeg (og Fillip) tidligere har fortalt litt om livet i København;

«Ved Københavns universitet er det en god blanding obligatorisike fag og valgfag. Vi har valgt hovedfokus på klinisk psykologi dette semesteret og vil velge nevropsykologi neste semester. … Sjur har valgt traumer og mentale lidelser som seminarfag og klinikk for barn med angst som praksisfag. I praksisfaget er undervisningen todelt. Vi har både timer med diskusjon, teori rundt praktiske case, og en dag i uken med video-observasjon på universitetets egen klinikk for barn med angst. Vi har også en live-observasjon hvor vi deltar sammen med psykolog i sesjon med enten barn eller foreldrene. Vi valgte kandidatstudiet ved Københavns universitet på grunn av deres ekspertise innenfor barn og ungdom og fordi vi får muligheten til å velge egen forskningsaktivitet som valgfag neste semester. Hele tredje semester er praksis som vi kan ta enten i Danmark eller Norge. Fjerde semester er masteroppgaveskriving. …» Les hele innlegget her.

… bruker jeg dette innlegget til å fortelle litt om tiden i praksis og valg av masteroppgave. Jeg tok min praksis på Barn og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Sola ved Stavanger. Bakgrunnen for at jeg søkte meg til dette område var muligheten for å jobbe i et sterkt fagmiljø i en by uten profesjonsutdanning (tenkte det var mindre konkurranse om praksisplasser) og muligheten for å surfe langs Jæren (surfing er min store kjærlighet). Praksisperioden var innholdsrik, utfordrende, stimulerende og motiverende. Det var imidlertid noe overraskende å oppleve gapet mellom teori og praksis, men samtidig gir det et berikende perspektiv som i stor grad knytter de to opp mot hverandre. Når man praktiserer psykologifaget er det en rekke erfaringer man aldri har lest om i teoribøkene. Blant annet den store pågangen av nye pasienter på klinikken og usikre rammebetingelser (eks. ressurser i kommunen) for å tilby den behandlingen som er nødvendig for pasienten. Å jobbe som psykolog i terapi med barn og unge gir også en del uventede erfaringer, blant annet rundt viktigheten av foreldreinvolvering i det terapeutiske arbeid og kompleksiteten i systemet rundt barnet (foreldre, skole, kommune). Dette gjør det samtidig mer spennende å jobbe med barn og unge, fordi man opplever at man også jobbet med den større systemiske rammen rundt barnet og ikke kun barnet alene. Som resultat av min praksisperiode ble jeg motivert for å gjøre en forskjell gjennom terapeutisk arbeid med barn og unge.

Området rundt Stavanger er også optimalt for en ivrig surfer. Fritiden min brukte jeg derfor stort sett på å speide etter bølger langs kystlinja, også kjent som Jæren-strendene. Her er det drøssevis av vakre bølger som produseres av stormer i Nord-Atlanteren. Om du kan tenke deg å kombinere praksis med å lære å surfe anbefales derfor Stavanger.

I Stavanger får du i tillegg mulighet til å dra på Schizofrenidagene, en av nordens største psykologikonferanser. Her fikk jeg mulighet til å se store navn som Judith Beck, Gabor Mate og Peter Tyrer.

Da jeg skulle bestemme meg for masteroppgave baserte jeg valget på to ting: hvilke forskningsområdet vil jeg jobbe med senere og hvilket forskningstema som er mest relevant for mitt fremtidig kliniske arbeid. Valget var derfor å skrive om traumer og ungdomm. Jeg har vært så heldig å få bli med på en nasjonal prevalensstudie gjennomført av NKVTS (UEVO-studien), med Gertrud Sofie Hafstad i spissen. Mitt tema for oppgaven er hvilken rolle inhibisjonsevne/kontroll har i utviklingen av psykopatologi etter eksponering for traumer hos ungdommer. Det er et prosjekt med en meget interessant forskningsmetode med et helt unikt utvalg. I dag er jeg veldig glad for den metodiske kunnskapen man får mulighet til å utvikle ved å ta bachelor i psykologi i Lillehammer, hvor jeg har fått stort utbytte av dette, både i København og i arbeid med masteroppgaven. Du kan lese mer om forskningsprosjektet her.

Har du noen spørsmål må du bare ta kontakt! Jeg håper dere som psykologistudenter nyter tiden i Lillehammer. Plutselig er den over!

Når jeg først har mulighet legger jeg ved noen favorittforedrag som kan ses på youtube:
1. Gabor Mate om avhengighet
2. Judith Beck om CBT og terapeutisk allianse
3. Ann Masten om resilience og barn

• 

• 

• 

Bilde 1: Anders Sletten, bilde 2 og 3: Rune Sætren, bilde 4: Caroline Plum

Har du noen spørsmål må du bare ta kontakt (sjursaetren@gmail.com). Jeg håper dere som psykologistudenter nyter tiden i Lillehammer. Plutselig er den over!

Sjur