Elias om klinisk master i Aarhus

Ny uke, nytt innlegg om master. Elias har en bachelor i psykologi fra Høgskolen i Innlandet (2017-2020), og studerer fortiden en master i psykologi ved Aarhus Universitet (2020-2022). Som tidligere Lillehammer-student tenkte vi Elias var en god kandidat til å skrive om Aarhus som studentby.

«Hei hei alle flotte psykologistudenter!

Mitt navn er Elias Kjelsrud Aass, jeg er 23 år, kommer fra Gjøvik og har studert en bachelor i psykologi ved Høgskolen i Innlandet – Lillehammer. For tiden bor, og studerer jeg i Aarhus (Danmark), tar en klinisk mastergrad (kandidat) i psykologi ved Aarhus Universitet (AU).

Mitt Første Møte med Aarhus Universitet

Mitt første møte med Aarhus universitet var positivt preget. Man må forberede seg litt på forhånd på at man hopper inn på et studium som allerede er tre år på vei, og således kan flyten av informasjon til tider være litt utfordrende for de som ankommer landet og studiet helt ferske. Likevel får man tilgang til alle nettressurser, skole e-post, nettsider osv – på forhånd og kan derfor få oppdatert seg greit før man starter slik at man er klar til skolestart.

Det aller første møtet med Aarhus Universitet var første skoledag og første forelesning. Her ble det gjort en svært kort introduksjon til det nye semesteret og vi ble ønsket velkommen som kandidatstudenter, før det raskt gled over i en normal forelesning om introduksjon til psykoterapi. Man kaster med andre ord ikke bort mye tid her ved AU!

Møllestien – én av Aarhus’ eldste gater

Det Faglige på AU

Det faglige på kandidatstudiet er etter min mening svært bra. Nå første semester har vi fire ulike fag:

Klinisk Grunnfag A: minner noe om Abnormal-psykologi faget man har på Lillehammer, men med mindre fokus på teoretisk kunnskap rundt ulike lidelser og større fokus på ulike typer behandlinger til ulike typer lidelser, gjennomføring av disse og effekten av dem.

Intervensjonsmetode: har vi per nå ikke begynt med, men vil etter sigende omhandle mer praktisk ferdighetstrening i terapeutiske intervensjoner. Faget er bygget opp rundt to deler: èn grunnmodul hvor alle studenter lærer grunnleggende ferdigheter, og èn «spesialiseringsretning» hvor man selv velger en fordypningsretning. Jeg har valgt «praktisk terapi», de øvrige andre man kan velge er henholdsvis barneklinisk metode, pedagogisk-psykologisk rådgivning, coaching, mindfulness basert kognitiv terapi og compassion-fokusert terapi.

Test- og undersøkelsesmetode: omhandler teoretiske og praktiske aspekter ved psykologisk testing og undersøkelse innenfor ulike områder i psykologien.

Forskningsmetode 4: forskningsmetodisk fag som tar for seg prosessen ved å gjennomføre forskning fra A til Å. Dette handler mer om gjennomføring av forskningsprosjekter, og mindre om rene statistiske analyser slik man lærer på Lillehammer – for de av dere som ble svette i nakken av tanken på enda et metodefag 😉

Helhetlig vil jeg si det faglige er svært bra! Stort sett engasjerende forelesere som kan faget sitt meget bra og godt utvalgt pensum. Jobber man hardt gjennom de tre årene man har på Lillehammer vil man stille svært godt faglig her i Danmark. All ære til oppbygningen av studiet på Lillehammer som gir deg grunn-ressursene man trenger, og tilrettelegger for at man absolutt ikke opplever å være underlegen sammenlignet med de danske studentene. Her stiller dere godt forberedt!

Oversiktsbilde over sentrum i Aarhus

Min Studiehverdag

Helhetlig kan det sies at det er noget mer fast opplegg her sammenlignet med Lillehammer. Vi har tre faste forelesninger i klinisk grunnfag per uke (mandag, onsdag og fredag). I tillegg har vi i snitt ett seminar per uke, dette foregår som regel på tirsdager, torsdager eller lørdager og varer ca to – fem timer. Det er også ordinært medfølgende oppgaver til de faste seminarene, som innebærer at man har som regel litt gruppearbeid og èn innlevering hver uke – men ingen grunn til å bli skremt, nivået som kreves er svært overkommelig og ingen av innleveringene er karaktersatt.

Utover dette går tiden stort sett med på egenlesing av pensum i den mengden og tempo man selv ønsker. Det kliniske grunnfaget er emnet med størst pensum og for øvrig eneste eksamen som er karaktersatt på ordinær skala ;), og er nok således det emnet de fleste leser mest på.

Jeg personlig (og en gjeng nordmenn fra Lillehammer og Trondheim), leser for det meste på Det Kongelige Danske Bibliotek som er lokalisert nord på campus. Her har man tre lesesaler, områder tilpasset gruppearbeid, kantine og mye mer! Utover dette finnes det gode leseområder på det psykologiske bibliotek (også lokalisert på campus), Dokk1 (et offentlig bygg lokalisert sentralt nede ved havna) eller èn av de utallige koselige caféene og spisestedene rundt om i byen.

Anbefalinger av Opplevelser i Byen

Aarhus blir populært kalt «verdens minste storby» og det med god grunn! Her har man et enormt tilbud av opplevelser innenfor svært korte avstander. Opplevelsen for kullet som startet høsten 2020 vil nok unektelig være preget av korona-situasjonen, men Aarhus fremstår fremdeles som en levende og spennende by, med muligheter for opplevelser og aktiviteter hver eneste dag i uken.

Én av byens bargater som ligger langs elva som renner gjennom byen

Av sightseeingopplevelser anbefales særlig Marselisborg området som bla. huser fine strender, «den uendelige bro» og hjorteparken. I tillegg anbefales det internasjonalt kjente kunstmuseet AROS, flotte grøntarealer i den botaniske hage, gamlebyen i Aarhus og Tivoli Friheden. I tillegg er det en rekke flotte byområder med alt fra koselige brosteinsgater til toppmoderne funkisbebyggelse – anbefaler især Fredriksbjerg, Latinerkvarteret og Aarhus Ø. Det er også en rekke shoppingmuligheter med tre store kjøpesentre lokalisert midt i sentrum, samt utallige handlegater.

Aarhus Ø – en helt ny bydel som er i rask utvikling

Av utelivsopplevelser er det selvfølgelig vanskelig å slå Brennis en fuktig lørdagskveld.. likevel anbefales eksempelvis «Bodegaen» eller «Oops» som fine steder å dra ut. «Frankie`s», et all-you-can-eat-and-drink-konsept er også noe som anbefales på det sterkeste. Aarhus er en by som aldri sover, og dersom leveren er velvillig er det muligheter for uteliv tilnærmet uansett hvilken dag det måtte være.

Alt i alt vil jeg anbefale Aarhus på det sterkeste. En koselig og fin by som er lett å gjøre seg kjent med, et hav av muligheter for spennende og gøyale opplevelser og et internasjonalt anerkjent universitet som sikrer deg en god utdannelse! Dersom man skulle lure på noe utover det som står i dette innlegget må dere ikke være redde for å kontakte meg på mail (elias.aass@hotmail.no) eller på facebook.

Lykke til videre og nyt tiden dere har sammen på Lillehammer!»

Tusen hjertelig takk, Elias, for et utfyllende og interessant innlegg! Vi setter så stor pris på at du deler. Om du leser dette og går en psykologi-relatert master vil vi veldig gjerne høre fra deg! Da er det bare å ta kontakt med oss på mail: promotering.spu@gmail.com.

For rundt et år siden skrev også Helene om sitt møte med klinisk master i Aarhus, og det kan du lese mer om HER. Videre skrev Erik om den samme opplevelsen året før, og HER kan du lese hans innlegg. Samme år, 2018, ble det også postet en sjekkliste for studenter som ønsker å gå samme vei – studere klinisk master i Aarhus.

Med det ønsker vi dere en god mandag, og selvfølgelig en flott uke videre! Hvis du har tips til noen som kan eller vil skrive et innlegg for oss, rop ut.

NB! Husk å følge oss på Facebook og Instagram – der postes all informasjon som du trenger å få med deg.

❤ PR-jentene

Even om klinisk master i København

Det er garantert mange av dere som har en del spørsmål rundt mastermuligheter etter endt bachelor, og derfor har vi bestemt oss for å ha litt fokus på nettopp disse mulighetene. Først ut er klinisk master i København, og vi har i den anledning vært så heldige å få høre om Evens møte med København og masterprogrammet.

«Hallaysen! Jeg heter Even og er en tidligere Lillehamring som har funnet veien til storbyen igjen, nærmere bestemt København. København ligger i et land der menneskene kaller boksåpner for dåseåbner, øl for snabelvadnet og på gjensyn for på langsynet. Men når man forstår hva de sier, så er de et veldig hyggelig folkeslag som er noe fullere og mer avslappet enn nordmenn. En danske sier sjeldent at man skal bruke mer tid på skolen, men heller oftere at det er tid for øl eller shots uten bukser på.

Men jeg er altså her for å ta kandidat i klinisk psykologi!

Vi ble tatt meget godt i mot med kaffe og kaker da vi hadde vår første dag på Universitetet, og noe av det første en professor fortalte oss var at her betyr karakterene ingenting – nå blir dere psykologer uansett.

Å begynne på et stort universitet er noe annet enn å begynne på en liten skole i Lillehammer og det er noe annet å begynne på kandidat/master enn å begynne på en bachelor. Det er ingen fadderuke, så man må ta litt ansvar selv. Heldigvis er det ikke så mye innsats i hilserunden som skal til før man finner likesinnede som også har lyst til å lese sammen på skolen og ta en fest i helgen (og onsdag og torsdag (kanskje tirsdag også)).

I tillegg finnes det mange måter å møte folk som ikke går på psykologi, f. eks finnes det barer som drives av frivillige og universitetet tilbyr en haug med idretter og aktiviteter gjennom KU Studenteridræt.

På første semester av kandidaten velger man et hovedprogram, og da velger man blant klinisk, nevro, arbeids- og organisasjonspsykologi, og sosial- og personlighetspsykologi. I tillegg til hovedprogram, skal det velges tilhørende praksishold og seminarhold. Disse har fokus på ulike temaer, så det er alle muligheter til å skreddersy kandidaten til å handle om det du selv er interessert i.

Etter årevis på en bachelor med nebbet nede i en tjukk teoribok er det deilig å komme på en kandidatutdannelse der man faktisk skal lære å bli psykolog. Vår første skoledag, en mandag kl. 08.15, begynte vi med rollespill og å jobbe med hvordan man skal snakke med pasienter. Dette var en del av mitt praksishold, men alle praksisholdene har ulike temaer og de aller fleste inkluderer ekte pasienter som en del av opplegget.

På mitt praksishold bruker vi i hovedsak et dataprogram der skuespillere har spilt inn mange forskjellige scenarioer som vi skal respondere på. Det kan f. eks være en deprimert klient som er sur på deg, og da blir oppgaven å redde forholdet med klienten. Dette er utfordringer som gir en smakebit på hvordan livet som psykolog kan være.

Om hjemlengselen blir for tøff etter et år i Danmark, er det fullt mulig å ta hele det siste året hjemme i Norge eller egentlig hvor som helst. Siste året består av å skrive speciale (masteroppgave) og å være i praksis, noe som kan gjøres alle steder mellom Honningsvåg og Patagonia, så lenge universitetet godkjenner praksisplassen.

Skolen ligger midt i tjukkeste København, og det er to kantiner og flere caféer på campus. I tillegg er det en bar, som dessverre er koronasteng, men med lokasjon midt i byen, så er det ikke vanskelig å finne andre steder med samme tilbud i nærheten.

På campus er det flere stille lesesaler og andre steder man kan lese. Det er også flere uteområder på skolen hvor det er hyggelig å spise lunsj og drikke kaffe. Rundt i byen er det også flere offentlige bibliotek som er populære leseplasser, og Den Sorte Diamant er spesielt populær.

Det viktigste tipset i København, er at du kun drar til Nyhavn for å ta bilde til Instagram, for så å aldri dra tilbake. For å virkelig blir kjent med København bør Nyhavn og Strøget få være i fred, også drar du heller til Nørrebro, Christianshavn eller Vesterbro for å utforske. Der finnes det endeløst med gode barer, restauranter og street food-områder. København har også mange fine grøntområder og har en stor sandstrand som nytes.

I utgangspunktet var ikke København planen min, men fornuften, lommeboken og korona fikk meg tilbake på tanken om at turen til Danmark er det smarteste. Det angrer jeg ikke et sekund på i dag og jeg elsker hver dag jeg får være i denne flotte byen.»

Tusen hjertelig takk, Even, for et oppklarende, morsomt og interessant innlegg. Det setter vi så ufattelig stor pris på!

Hvis du vil lese mer om København kan du også se Ida sine erfaringer HER – hun skrev innlegg for oss i mars 2019.

I tillegg skrev også Sjur, i februar 2019, om praksis og valg av masteroppgave – det kan du lese mer om HER.

Legger også ved innlegget fra Karrieredagen 2020, hvor du kan lese om ulike master-muligheter etter endt bachelor i psykologi.

Med det ønsker vi alle en god mandag, og håper uka blir ekstra fin nå som klokka er stilt og morgenene har blitt litt lysere<3

Verdensdagen for psykisk helse

I dag, 10. oktober, er Verdensdagen for psykisk helse, og dette ønsker vi å markere med et innlegg som illustrerer viktigheten av årets tema: Spør mer. I den anledning har vi vært så heldige å få dele et innlegg som er skrevet av Ulrika Håkansson:

«Hun kommer inn på rommet mitt, setter seg tungt ned i stolen og begynner å gråte. Hun sier at hun skammer seg så mye, at det hun har båret på så lenge nesten er umulig å snakke om og at hun kjenner seg så uendelig ensom. Så sier hun med et skjevt smil at hun sikkert er vanskelig å hjelpe?

Historien hennes er unik og bare hennes, samtidig er bekymringene hennes for å være annerledes og «feil» noe hun deler med mange som kommer til meg. Ja, ensomheten og utenforskapet er kanskje noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Det er noe menneskelig. Det hun sier gir gjenklang i meg – det er følelser jeg har følt, tanker jeg har tenkt, smerter jeg har båret, liv jeg har levd. Nå er det jeg som er trygg og rolig, det er jeg som kan støtte henne. Allikevel kunne jeg ønske at hun i all sin smerte visste at de fleste andre også er sårbare, at de også strever, at livet noen ganger kjennes tungt for oss alle. Hadde hun da følt seg mindre ensom? Hadde det vært lettere for henne å ha delt dette med noen tidligere? At hun ikke måtte ha båret all den smerten alene i så lang tid?

I en tid når mye måles i prestasjoner og overflate kan det være vanskelig å dele sårbarhetene sine med andre. Anstrengelsen med å late som om alt er bra fører til taushet. Tausheten smitter og vi blir usikre – tør jeg å spørre? Hva om jeg tar feil? Hva om jeg gjør vondt verre? Hva om jeg blir avvist? Å unnlate å spørre bekrefter at det vanskelige ikke kan snakkes om – vi gjør det usynlig. Å usynliggjøre det vanskelige er med på ugyldiggjøre det. Ugyldiggjøring av en opplevelse fører til skam. Den som noen gang har skammet seg vet at følelsen er altoverveldende – man ER skam – og man blir enda mer taus om det som foregår på innsiden. Noen ganger blir man skammet – ord eller handling sier at man er «feil». Like ofte er det fraværet av det som skulle ha vært der, men ikke var der. Spedbarns-forskningen har vist at et ansikt som er helt nøytralt og ikke responderer på våre signaler om behov for relasjon er det som er mest skummelt og truende for oss mennesker. Vi kjenner oss avviste og snur oss bort, trekker oss unna, mister håpet på at det er hjelp å få. Vi kjenner oss ikke igjen i den andres blikk og kan ikke hente støtte i det. Er det slik hun i stolen foran meg kjenner det når hun forteller om sin ensomhet?

I mine møter med andre får jeg lov til å ta del av det som er under overflaten. Når mennesket i den andre stolen kommer nært meg gjennom å dele av sine tanker og følelser kommer hun også nærmere seg selv. I nærheten kjenner jeg både ømhet og respekt for henne og hennes historie – hun er hverken «feil» eller «komplisert», hun er modig og hun er fin. Nærheten er befriende og hjelpsom – for oss begge. 

Jeg sitter i stolen og er den trygge for henne. Den hun kan lene seg mot når det er strevsomt. Neste gang kan det være jeg som trenger støtte – eller du? Neste gang du nøler med å spørre en annen som du er bekymret for, tenk heller; Hva om du tar rett? Hva om du gjør det vonde bedre? Hva om du blir den ene som betyr noe helt spesielt for en annen i en vanskelig tid? Den som turte å bry seg om og bry seg med. Neste gang kan det hende at du trenger at noen er modig nok til å tørre å spørre deg!»

Bildet er hentet fra: https://verdensdagen.no/logo-og-kampanjebilde/

Tusen hjertelig takk til Ulrika som har skrevet så fine ord i forbindelse med denne dagen. Det setter vi stor pris på!

Husk at det finnes flere dere kan snakke med på skolen dersom noe føles vanskelig – HER kan dere få mer informasjon. Vi ønsker alle en nydelig lørdag, og husk – det skal ikke mye til for å gjøre noen sin dag litt bedre! Derfor oppfordrer vi alle til å smile til noen du ikke kjenner hver eneste dag, men spesielt i dag.

SPU-styret 2020/2021

Hei alle psykologistudenter!

Velkommen tilbake til dere gamle, og velkommen til et nytt studie til dere nye. Først og fremst må vi takke alle som har vært på en samtale til SPU-styret. Vi har satt så stor pris hver og en av dere, og valget var ekstremt vanskelig da alle ga så godt inntrykk. Nå har vi endt opp med denne buketten av engasjerte og flotte mennesker:

For dere som ikke er så godt med nettsiden enda, er dette en plattform der vi hovedsakelig deler to former for innlegg:

  1. Faglige innlegg med informasjon om for eksempel master-muligheter etter endt bachelor eller utveksling,
  2. Innlegg om hva vi arrangerer og holder på med i SPU, som for eksempel bilder som blir tatt på arrangementer eller hvilke datoer du må holde av i løpet av semesteret.

Hvis du vet om noen som kunne skrevet et innlegg for oss, som også er interessant og relevant for oss psykologistudenter, må du ikke nøle med å ta kontakt. Det kan du gjøre på Facebook-siden vår eller sende en mail til promotering.spu@gmail.com!

For at du skal bli litt bedre kjent med SPU og hva vi gjør, så vil det komme en liten presentasjon av de ulike gruppene og deres arbeidsoppgaver.

LEDERNE

Fra venstre: Ingunn Midttun og Elise Bakke

Elise, som er leder for SPU, sine hovedoppgaver er hovedsakelig å ha overordnet kontroll over de ulike undergruppene, samt god kommunikasjon med alle lederne. Hun har også full kontroll på økonomien og sørger for at alt går rundt i styret.

Ingunn er nestleder i SPU, og hennes hovedoppgaver er å være lederens høyre hånd og bistå der det trengs. Hun har overordnet ansvar for halvparten av gruppene, og forsøker å være så involvert som mulig. Ingunn har i tillegg oversikt og ansvar for medlemmene og henvendelser som omhandler medlemskap.

SOSIALE ARRANGEMENTER

Fra venstre bak: Vilde Eikenæs, Torstein Notø og Haakon Oppen Schiøtz
Fra venstre foran: Mikael Eek, Marthe Helmen og Benedikte Nilsen

Sosial arrangement sørger for å skape gode opplevelser for ALLE psykologistudenter. Vårt viktigste mål er å skape en arena hvor alle føler seg velkommen og inkludert. Dette gjør vi gjennom å arrangere både festligheter og kosekvelder på tvers av trinnene. Våre tradisjoner er alt fra tilfeldig vors til juleavslutning med gløgg og julehygge. Samtidig ønsker vi stadig å etablere nye tradisjoner med psykologistudentene. Vi er ansvarlig for all gjennomføring av sosiale arrangementer. Dette går blant annet ut på planlegging, logistikk, inngå gode avtaler med aktuelle aktører, gjennomførelse og oppfølging.

SPORTSLIGE ARRANGEMENTER

Fra venstre: Madeleine Southorn, Ingeborg Strand Osmo, Christopher Børresen og Mathilde Nordhus Kristiansen

Sportslige arrangementer arrangerer ulike sportslige aktiviteter for studentene. Våre oppgaver er å legge til rette for et trygt og godt fellesskap gjennom samarbeid, mestring og utfordringer. Dette får vi til ved å ha fokus på lavterskel-aktiviteter som alle kan være med på. For eksempel ulike turneringer i form av kanonball og innebandy, eller tur til trampolinepark.

PSYKOKVELD

Fra venstre: Julie Holsæter, Marte Røstum, Dennis Bjørtvedt Torkelsen og Gina Aarre

Psykokveld består hovedsakelig av å arrangere kvelder med eksterne foredragsholdere som snakker om spennende tema som er relevant for psykologien. Vi har for eksempel hatt Peder Kjøs, Stine Sofies stiftelse og flere på besøk. I tillegg til dette arrangerer vi karrieredagen hvor vi henter inn folk fra forskjellige studier – både i Norge og utlandet – for å fortelle om veien videre etter endt bachelor.

PR

Fra venstre bak: Idunn Trømborg Hoviosen og Anniken Bakka Løvskogen
Fra venstre foran: Sofie Moen og Fride Brenna Aga

PR sine hovedoppgaver er i all hovedsak å promotere og fremme SPU, noe som vil si at vi er ansvarlig for at studentene får med seg hva som arrangeres i linjeforeningen. Dette gjør vi ved å stå på stand, lage facebookarrangementer og promotere på sosiale medier. Vår hovedplattform er likevel denne nettsiden, og her legger vi ut alt fra faglige innlegg til bildedryss fra ulike arrangementer. Spons er også inkludert i PR-jobben, og derfor har vi både Nikkers og Spenst bakpå ryggen på SPU-genserne. Med andre ord må dere stay tuuuned både på nettsiden og sosiale medier, for det er der det skjer!

Lederne for de forskjellige gruppene

Hvis du har noen spørsmål eller innspill til noen av gruppene, er det altså først og fremst disse du kan ta tak i eller sende en melding til:

Og så glade blir vi for henvendelser og tips fra dere:

Konklusjonen er da at SPU er linjeforeningen på psykologistudiet, og vår samlede hovedoppgave er å skape en plattform der psykologistudentene kan møtes og bli kjent på tvers av både klasse og gjenger. Vi arrangerer ulike arrangementer og deler interessant informasjon om både det ene og det andre, og vi håper du vil ta del i dette ved å møte opp på arrangementene og følge med på nettsiden vår!

Det vil komme en oversikt over viktige datoer å holde av, men enn så lenge anbefaler vi deg å følge oss på Instagram og Facebook, for der legger vi ut alt av info om arrangementer og alt annet.

Tusen takk for et fint og rart år i fjor, også gleder vi oss VILT mye til et nytt semester sammen med nye og gamle psykologistudenter!

Stor klem fra PR-jentene<3

Psykologiforbundet i Polen

Hei alle sammen!

Mitt navn er Christopher Trinh, 23 år og gikk ut fra Lillehammer i (2018).

Jeg heter Torgunn Vattøy Keilen, 24 år, og har en Bachelor i Generell Psykologi fra Bergen (2018).

Vi begge går nå siste året på master i Klinisk Psykologi på SWPS University, Warszawa der vi blir ferdigutdannet psykologer sommeren 2020.

 Som dere sikkert har fått med dere, så etablerte Psykologiforbundet lokallag i Polen, Warszawa høst 2019! Vi er klar over at organisasjonen står svært sentralt for studiene innenfor psykologi på Lillehammer (som tidligere Lillehammer student) – og vi ønsker dermed med dette innlegget å friske litt opp i hvordan vi har det er her borte på andre siden!

Hovedgrunnen til at vi etablerte organisasjonen i fjor, er rett og slett fordi vi har opplevd en markant økning av norske psykologistudenter de to siste årene. Psykologiforbundet har forsøkt å bli etablert I Warszawa tidligere, men det har vært altfor få norske psykologistudenter her til at det ble vurdert som gunstig. Vi savnet en arena der psykologistudenter kunne møtes for faglige og sosiale arrangementer slik det ofte er ved norske universiteter/høgskoler.

Universitetene her har dessverre ingen liknende ordning satt opp for oss, og jeg og Torgunn tenkte at dette måtte det gjøres noe med! Vi så på etableringen som svært aktuelt og givende for nåværende studenter og fremtidige studentene som kommer ned hit senere. Det er dog viktig å nevne at det er gode ordninger her fra før av, av ulike slag, f.eks.: ANSA er svært godt etablert her hvorav de har flere faglige og sosiale arrangementer for alle studenter her i Warszawa. Det er verdt å nevne at det er mange norske medisinstudenter her, og det finnes ulike mindre organisasjoner spesifikt for disse studentene. Dermed, ønsket også vi i psykologi å etablere en organisasjon rettet spesifikt mot oss psykologistudenter!

Etter vi etablerte Psykologiforbundet Polen har vi merket et enda større samhold blant psykologistudentene her i Warszawa. Vi har erfart at arrangementene spesielt i starten av semesteret gjorde at studenter ble kjent på tvers av skoler og klassetrinn. Dette var også med på å få årets nye studenter ekstra godt inn i det allerede smått etablerte psykologimiljøet.
Vi har blant annet arrangert julepils, quiz og tilfeldig vors der det har vært veldig godt oppmøte og gooood stemning! Arrangementene er som regel åpent for alle som ønsker å være med og vi har også medisin, veterinær og tannlegestudenter sammen med oss. Det kjennes godt å ha noe som blir arrangert av oss psykologistudenter, da tidligere arrangementer har blitt holdt av ANSA eller medisinorganisasjoner. Dette gjør at vi som psykologistudenter føler oss enda mer etablert og innflytelsesrike, enn det vi har vært tidligere her i studentmiljøet i Polen. Våre ambisjoner for fremtiden er å holde både faglige og sosiale arrangementer her i Warszawa. Vi er i tett samarbeid med styret i Norge og er for tiden i gang med planlegging av både kurs og fagdag våren 2020.

Vi ønsker å tilby studentene i Polen muligheten å lære mer om ulike tema innenfor psykologien som feks: kurs innenfor krisehåndtering, diagnostisering, den terapeutiske rollen etc… da dette er svært interessant! Videre har vi også ambisjoner om lavterskel arrangementer som bla. stranddag, sportslige aktiviteter, spillkvelder og temafester for å bygge enda bedre samhold og støtte hverandre som studenter i utlandet. Vi skal fungere som både en trygg base for studentene her og som faglige aktører.

Følg oss gjerne på facebook ’’Psykologiforbundet lokallag Polen’’
Instagram: psyfo_warszawa, for jevnlig oppdatering av hva vi holder på med her nede!

Hilsen leder og nestleder PsyFo Warszawa.
Torgunn Vattøy Keilen og Christopher Trinh

Karrieredagen 2020

God mandag!

Håper alle har en fin start på uka, og at det ikke er noen blåmandager ute og går.

Torsdag forrige uke hadde vi årets karrieredag for bachelorstudenter i psykologi, og for en fantastisk gjeng med foredragsholdere som tok turen til Lillehammer for nettopp dette.

I dette innlegget kan du finne blant annet linker til nesten alle powerpointene fra Karrieredagen 2020.

Jentene fra BI presenterte et spennende studieprogram for de som vil gå videre med master i arbeids- og organisasjonspsykologi.

Du kan også lese innlegget på nettsiden vår om denne masteren, skrevet av Sondre som besøkte oss på fjorårets karrieredag, her.

Ric holdt en presentasjon om et tema som mange av oss finner interessant, nemlig idrettspsykologi.
Ingrid presenterte den spennende masteren i kognitiv nevropsykologi det er mulighet for å ta på University of Kent i England.
Ane presenterte kommunens tjenester i Familiens Hus, samt psykologens roller i kommunen.
Eivind presenterte den populære masteren i klinisk psykologi i København.

Ida, som har tatt en bachelor i psykologi på Høgskolen i Lillehammer, har tidligere skrevet et innlegg for oss om klinisk master i Køben. Dette kan du finne her.

For andre år på rad presenterte Christopher klinisk master i Warsawa, Polen. Dette er et studieprogram mange har fått øynene opp for.

Liv-Kari og Eveline har skrevet om klinisk master i Polen i to ulike deler; del 1 kan du finne her, og del 2 kan du finne her.

Pawel fortalte psykologistudentene om mulighetene for utveksling og praksis i utlandet etter endt bachelorgrad.
Universitetet i Bergen var tilstede for å presenterte tre spennende mastere; sosial- og kognitiv psykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, og atferds- og nevrovitenskap.
Oscar representerte Universitetet i Oslo, og ga et engasjerende foredrag om den helt nye masteren, Master of Science: Assessment, measurement and evaluation.
Oppmøtet var stor da den kliniske masteren fra Aarhus ble presentert av Ibrar.

Du kan også lese det tidligere innlegget om å studere i Aarhus, skrevet av Helene, her.

Elias holdt et informativt innlegg om Psykologiforbundet og deres oppgaver. Vi anbefaler alle å melde seg inn og støtte det de jobber for!
Dersom man vil studere videre i Lillehammer er miljøpsykologi veien å gå. Ibrar holdt en god presentasjon om nettopp dette.

Lillehammer: Master i Miljøpsykologi

Hvis du lurer på om miljøpsykolgi er noe for deg, anbefaler vi å lese Fredrikkes innlegg om denne masteren her.

Det må også nevnes at det er en mulighet å ta mastergrad i Spesialpedagogikk etter utført bachelor i psykologi. Mer om dette kan du lese på Høgskolen Innlandet sine nettsider.

Tusen hjertelig takk til alle de fantastiske foredragsholderne, både dere som reiste kort og dere som reiste langt. Dere holdt alle lærerike, innholdsrike og gode foredrag om ulike muligheter vi som psykologistudenter har. Det settes stor pris på at dere tok dere turen for å fortelle oss om dette!

Det skal også rettes en takk til dere som tok del på foredragene. Vi håper dere hadde en innholdsrik og fin dag sammen med oss. En stor oppfordring går til dere som ikke tok del på karrieredagen, om å ta del neste år. Dette fordi man kan få svar på så mange spørsmål, til og med spørsmål man ikke selv visste at man lurte på.

Sist, men ikke minst, en STOR takk til de som arrangerte karrieredagen; Psykokveld-gruppa i SPU, med leder Marte Røstum i spissen, og PSYFO-gjengen. Dere gjorde en glimrende jobb!

Det som mangler av PowerPointer/informasjon jobber vi med å få til. Om det er noen andre spørsmål er det bare å ta kontakt med oss i SPU på Facebook.

– SPU

«Skal du til Belgia, så må det spises vaffel!»

Hei alle medstudenter!

Har du lest innlegget om utveksling til Italia? Det håper vi du har gjort, og vi håper det fristet. Hvis ikke… vel, har du kanskje tenkt på Belgia som utvekslingsland i stedet? Det har Even, Håkon og Elise gjort, og de har skrevet et innlegg for oss om hvordan det er.

«Hey, my name is Even.. Oi, vent litt. Sorry! Fort gjort to mix språk når man er på exchange og blir internasjonal. Neida.. Egentlig er det ikke så vanskelig, det er bare jeg som er i et skøyeraktig hjørne. Det som ikke er en spøk er at jeg er på utveksling i Belgia, nærmere bestemt i Leuven, en sjarmerende by like utenfor Brussel. Sammen med min tjommi Håkon og tjommine Elise, skal vi fortelle litt om hvor god stemning det er å dra på utveksling til Belgia.

Beskrivelse: 72844291_946825462346418_1236813533136551936_n.jpg

Jeg ville dra på utveksling fordi min rastløshet ikke lar meg si nei til nye muligheter og eventyr. Vi syns også muligheten til å gå på en av verdens beste psykologi-universitet var meget innbydende. Men ikke bare er universitetet strålende, Leuven ligger geografisk helt supert til. En time eller to på tog i hvilken som helst retning fører til et nytt land, noe som gjør reisemulighetene store.

Det var rimelig kult å kunne starte en vanlig tirsdag på lesesalen, for så å hoppe på et tog til Dortmund for å se Dortmund-Inter i Champions League på kvelden.

Så langt trives vi, men vi er enig om at det ikke er like lett å være god student på et sted som Leuven. Det skjer noe absolutt hele tiden, og de gode skolerutinene avbrytes av det ene store arrangementet til det andre. Nettopp var det et arrangement, der ulike studieretninger hadde hver sine lag som løp stafett i 24 timer, mens i midten av løpebanen var det kalas og konserter i like mange timer.

Beskrivelse: 24%20hours%20run.png

Det blir ganske tydelig at man er på en større skole enn i Lillehammer. Det er mange flere fag å velge mellom, og de forskjellige fagene har forelesninger rundt om kring i hele byen. Vi tar litt flere fag enn det vi trenger, bare fordi noen av fagene er så kule! Vi tar f. eks et fag som heter Animal Laboratory Sciences der vi har fått være med i dyrelaben og får sertifikat som gjør at vi kan jobbe med forsking på dyr etter bestått eksamen.

Angående Danmark, så er vi i samme båt som de som er i Italia. Derfor anbefaler jeg Gyda sitt innlegg fra Italia.  

Skolemiljøet er også ganske annerledes fra Lillehammer. Siden de aller fleste tar mange flere fag (hvert fag er 6/5 poeng), så ender man opp med i klasser med veldig mange forskjellige folk. Det gjør at man ikke har et klassemiljø på samme måte som hjemme. Miljøet ligger mer i hvor man vanligvis henger på skolen, og vi har funnet vårt sted rundt en kafe som heter Pangea. Der står en snill mann som heter Ali og serverer gratis kaffe hver dag #alikaffe. Pangea kan sees på som en blanding av kantinen og Studenten i Lillehammer, der folk henger i lesepausene, spiser maten sin, og drikker øl til 13kr på fredager.

Til slutt har vi blitt bedt om å komme med noen tips til neste års utvekslingsstudenter. Først kommer det et tips til de som ikke har tenkt å dra: Herregud, gjør det da!

Å være på utveksling er den enkleste måten å bli varm i trøyen i et nytt land. Du møter flerfoldige folk som er i samme situasjon og som har så inderlig lyst å bli kjent med nye mennesker. Skolen og andre foreninger arrangerer massevis av aktiviteter og arrangementer for alle som er ny, både med og uten alkohol, på dagen og på kvelden. Det gjør at det er enkelt å bli kjent med byen og menneskene. Hovedtipset er derfor å hive deg seg på så mye som mulig den første tiden. Da blir du kjent med folk og by på en rask og gøy måte.

Skal du til Belgia, så må det spises vaffel!»

Tusen takk, Even, Håkon og Elise, for at dere har beriket oss alle med både nyttig og hyggelig informasjon om Belgia. Det ser ut som dere har det helt topp, og vi er sikre på at mange blir fristet av dette innlegget. Det ble hvert fall vi!

Håper alle får en fin dag! Også anbefaler vi dere alle å sjekke ut innleggene om både ulike mastere og utvekslingsprogram du kan velge mellom som psykologistudent.

Klem fra PR-jentene<3

Klinisk master i Aarhus

God morgen til fine psykologistudenter og alle andre fine!

Helene Skaarnes er på sitt første semester på klinisk master i Aarhus, og vi har vært så heldige å få henne til å skrive et innlegg om hennes studiehverdag. Innlegget består av alt fra skolefag og viktig informasjon til fritidsaktiviteter og idretter man kan holde på med. Derfor anbefaler vi på det sterkeste å lese Helenes ord om Aarhus som studentby.

«Hei!
Mitt navn er Helene, jeg er 26 år gammel og for øyeblikket går jeg kandidatutdannelsen i psykologi i Århus. Før dette ble jeg uteksaminert med en bachelor i psykologi fra høgskolen i Lillehammer. Denne typen master som jeg går, gir deg rett til en 2 års lisensperiode som klinisk psykolog i blant annet Norge og Danmark, og etter dette kan man søke om autorisasjon som psykolog.

Det å være student i Århus er ganske annerledes enn det å studere i Lillehammer. Den største og vanskeligste forskjellen er nok at nesten all undervisning foregår (ikke overraskende) på dansk. Dette gjør at det ikke alltid er like lett å få med seg alt som blir sagt i forelesningene, men heldigvis går det ganske raskt å komme seg inn i dansken, så lenge man ikke gir opp.

En ting jeg liker veldig godt med studiet er at det er flere muligheter til å lære om ting man selv synes er spennende, sammenlignet med for eksempel i Lillehammer. Selv om man i det første semesteret ikke har noen valgfag, kan man velge, eller ønske seg, seminarer innenfor de ulike fagene man har. Her har det vært mye forskjellig å velge mellom, og mye interessant. Derfor vil man ende med noe spennende selv om man kanskje ikke alltid får førstevalget oppfylt. Jeg skal blant annet ha barneklinisk intervensjonsmetode og nevropsykologiske undersøkelser for voksne.

Til min store glede har vi ingen firetimers skoleeksamener (i hvert fall ikke i løpet av første semester). Her er det hjemmeeksamen i klinisk psykologi, og én gruppeeksamen med framlegg i forskningsmetode. Dette gjør at man slipper de vanvittig lange dagene på lesesalen med pugging. I tillegg kan man i stedet kose seg med pensumet, og lese fordi det er spennende. Denne forskjellen gjør også at man har tid til å drive med ulike sosiale aktiviteter. Det finnes mange ulike klubber og aktiviteter for psykologistudentene. Blant annet kan man bli med på revyen, være med i idrettsgruppen, smøringsutvalget, kursgruppen eller dra på fredagsbar. Med andre ord finner man alltids noe som passer for seg. Jeg spiller på Århus sitt lacrosselag, og har planer om å melde meg inn i badeklubben, der man kan vinterbade etterfulgt av en tur i saunaen. Som sagt er det MYE forskjellig man kan bruke fritiden sin på her.

Det er mange som lurer på hvor vanskelig det er å komme inn på kandidatstudiet i Århus. Snittet har gått mye opp og ned i løpet av de siste årene, men for sommeropptaket i år var det på 7,9, noe som vil si mellom C og B. Når man skal søke til Århus må man fylle ut et Ækvivaleringsskjema, der man fyller inn karakterene man har fått i de ulike fagene. Her er det viktig å huske på at det kun er første forsøket som teller om man har tatt opp en eksamen. Skjemaet kan være litt vanskelig å forstå, så jeg ville anbefalt å spørre noen man kjenner som har fylt det ut før, ettersom at det er flere ulike måter man kan fylle ut skjemaet på. Her er en link til AU sin hjemmeside, der man kan finne informasjon om det meste man lurer på.

Når man flytter til et nytt land er det en del ting som er viktig å huske på så her er en link til ANSA sine nettsider som forteller om hvordan man kan få seg bolig, CPR nummer, bankkonto samt annen nyttig informasjon om hvordan det er å bo og studere i utlandet.

Som oppsummering vil jeg anbefale alle som ønsker å gå en klinisk master å søke Århus. Det er en utrolig fin by som man virkelig raskt føler seg hjemme i. Fagene er spennende, foreleserne er flinke, og man får mulighet til å lære på en litt annen måte enn i Lillehammer.»

Tusen takk, Helene, for at du har tatt deg tiden til å skrive innlegg for SPU! Vi setter stor pris på all informasjonen vi har fått, som kommer veldig godt med for psykologistudenter som har tenkt seg til Danmark, eller bare vil vite mer om alternativene.

Hvis du vil lese mer om klinisk master ved Universitetet i Aarhus, kan du lese innlegget til Erik, som begynte på masteren i fjor.

For et år siden ble det også skrevet en sjekkliste til studenter som skal ta klinisk master i Aarhus, som dere kan finne HER!

Håper alle får en fin dag videre! Ikke glem å følge SPU på Instagram og Facebook for jevnlige oppdateringer du ikke vil gå glipp av.

Klem fra PR-jentene<3

Utveksling i Italia

Til deg som tar bachelor i psykologi på Høgskolen i Lillehammer – visste du at du kan ta et semester i Italia? Dette er nemlig ett av flere steder du kan dra på utveksling, og for at du skal få litt mer info om det har Gyda skrevet et innlegg om nettopp denne muligheten. Hun er på utveksling der dette semesteret, og har derfor sannsynligvis svaret på det meste du lurer på om det å være utvekslingsstudent i Italia.

«Heii, jeg heter Gyda og er for tiden på utveksling i Italia! Byen jeg bor i heter Cesena og ligger nord i Italia, en liten time fra Bologna!

Jeg tenkte å fortelle litt om min opplevelse så langt, og forhåpentligvis smitte flere av dere til å ville dra på utveksling!

Jeg valgte å dra på utveksling fordi jeg var alt for rastløs og veldig gira på å oppleve noe helt nytt, samt ville jeg kjenne litt på det å savne Lillehammer! 😉 Grunnen til at det ble Italia er egentlig veldig tilfeldig. Jeg søkte litt andre steder også, men hadde Italia som førstevalg kun fordi det er Italia (trenger vel ikke si så mye mer enn det!!!!).  

Så langt trives jeg veldig godt! Det er naturligvis alltid litt uvant i begynnelsen, men nå er jeg veldig fornøyd med hverdagen her! Cesena er en koselig og sjarmerende italiensk by. Den er ikke så veldig stor, men samtidig stor nok for et semester, og perfekt størrelse for å komme seg rundt på sykkel. Byen byr på søte piazzaer og cafeer, tradisjonell og god mat, billig vin og kino som viser filmer som ikke er dubbet på italiensk (score).

Universitetet jeg går på heter University of Bologna, men selve campuset er i Cesena. Det var denne byen vi hadde mulighet å dra til, ettersom de har fagene Work, Organizational og Team Psychology, som tilsvarer arbeid og organisasjonspsykologi (faget vi har i Lillehammer). Disse fagene er på master-nivå, slik at det er litt mer utfordrende. Jeg har også personlighetspsykologi denne høsten, men den eksamen er jeg nødt til å ta på Lillehammer fordi de ikke tilbyr faget i Cesena. Det er obligatorisk oppmøte i forelesningene her, og de varer i 3 timer. Jeg må innrømme at det er litt slitsomt, men man blir fort vant til det. Eksamen i personlighet på Lillehammer foregår i perioden vi har intensive forelesninger her i Cesena, slik at jeg går uansett glipp av noen. Heldigvis er de veldig fleksible, og ønsker å legge ting best mulig til rette for oss.

Det sosiale miljøet her er veldig bra, og det er mange hyggelige og imøtekommende mennesker. Det er for det meste Erasmus studenter jeg har blitt kjent med så langt, i hovedsak fordi jeg har forelesninger med dem og de er som regel ekstra gira på å bli kjent med nye ettersom de er på utveksling selv.

Når det gjelder Danmark og risiko for å ikke komme inn/ta riktige fag osv., så har jeg (og tre andre som også er på utveksling her fra Høgskolen) sendt mail til de aktuelle universitetene i Danmark. Så og si alle svarte at de ikke kunne se hvordan det skulle bli noe problem, så det virker veldig trygt og greit.

Jeg oppfordrer alle til å dra på utveksling. Tror man kun har godt av å prøve ut noe nytt og utfordre seg selv, og halvåret kommer til å fly unna!! Så langt er jeg i hvert fall veldig glad for at jeg har dratt hit!

Det er bare å sende meg en melding hvis du sitter igjen med noen flere spørsmål angående utveksling i Italia:)»

Tusen takk til Gyda, som har tatt seg tid til å dele sin utvekslingsopplevelse med oss! Og som hun selv sier, er det bare å ta kontakt med henne om det er noen som har noen spørsmål angående utveksling i Italia. Gyda Helland-Hansen kan dere finne på Facebook!

Til deres info har vi planlagt flere innlegg om både utveksling og master som er aktuelt for psykologistudenter på Lillehammer, så det er bare å stay tuuuned!

Husk også å følge oss på Instagram og like på Facebook. Der er det masse oppdateringer om hva som skjer både sosialt, faglig og sportslig i SPU, så det er virkelig anbefalt å følge litt med der!

Usynlig syk

Vi har vært så heldige å få dele historiene til Alexandra (24) og Frederikke (22), som begge har hatt barneleddgikt så lenge de kan huske. Grunnen til at vi har lyst til å dele disse historiene er for å belyse hvordan en usynlig sykdom påvirker hverdagen og psyken, og hvor viktig det er å være ydmyk overfor alle du møter. I en travel hverdag er det viktig å tenke på at man aldri vet hva en person har i ryggsekken, og bak et smil kan det skjule seg mange tanker og følelser som du ikke vet om.

Først ut er Alexandra, og hennes historie. Hun er 24 år, har hatt barneleddgikt siden hun var to år gammel, og vil dele hvordan hodet og kroppen samarbeider selv om man kanskje ikke alltid ønsker at de skal det.

«Jeg er en jente på 24 år, som har hatt barneleddgikt siden jeg var to år gammel. Jeg ønsker og fortelle litt om hvordan det føles, når det står på som verst. For hode og kropp henger veldig sammen. 

La oss begynne med det enkle – hvordan forklarer du egentlig til venner, familie, kjæreste, skolen, jobb, PT, eller bare den enkle mann i gata, at alt gjør vondt i kroppen, og du får nesten ikke puste? At du har en “gammelmanns-sykdom” som gjør at du ikke klarer å holde et glass, eller åpne den jævla korken på melkepakken, fordi fingrene dine ikke har styrke igjen, eller rett og slett bare verker for mye til at du gidder å legge inn innsatsen. 

Når du avlyser en avtale for femte gang på samme person, fordi du selv har hatt et lite håp om at “det er sikkert bedre i morgen, så jeg bare sier at jeg kan da”. Når du slutter å lage avtaler med mennesker du er glad i, i frykt for at du må avlyse eller at du skal være til bry, når du er nødt til å ta deg ekstra tid opp trappen, fordi du går som en snegle, men mest fordi du er sliten, og når du er sliten blir du lei deg, og når du gråter får du ekstra mye smerte. 

Du halter. Du skjemmes. Du overtenker, og vet at du gjør det. Men du klarer ikke stoppe. Kroppen er opptatt med å angripe seg selv, og hjernen har fått nok, for nå er du så sliten at hvis ikke pusten gikk på automatikk, så hadde du vært død og begravet for lenge siden. 

Du stiller opp til legetimen, psykologtimen, NAV-møtet, jobb, skole og middag hos bestemor. Men du klarer egentlig ikke holde en samtale lengre, fordi du glemmer hva den andre personen snakker om, med en gang de er ferdig med en setning. Du stirrer blankt på dem, du prøver fortvilt å huske. Så kommer den igjen, skammen. 

Du gjør et fortvilet forsøk på å opprettholde et normalt liv, men din egen normal er så langt fra normalen at du går rundt i en boble av følelser, følelser om at du ikke er nok, om at du ikke kommer til å kunne forklare deg, om at du aldri blir å kunne gå på skole, at dette helvete aldri blir å ta slutt, og uansett hvor du snur deg, så er det ingen der til å hjelpe deg. For du ble dyttet alle vekk, da du fikk panikk av at din egen kropp ikke fungerer slik som den burde. 

Jeg er 24 år gammel, og usynlig syk. Men det verste er at jeg føler at jeg, meg som person, også blir ganske usynlig bak min egen sykdom når det er på sitt verste.»

Neste historie er fra Frederikke. Hun er 22 år gammel, og har i likhet med Alexandra hatt barneleddgikt siden hun var to år gammel. Hun vil dele historien sin for at det generelt sett skal være mer kunnskap og åpenhet rundt at fysiske plager fort kan føre til psykiske plager.

«Hei!

Mitt navn er Frederikke, men alle kaller meg Freddy eller Fred! Alexandra og jeg har vært så heldig å få skrive litt til dere om det å være kronisk syk. Hvordan dette påvirker våre liv både fysisk og psykisk, kanskje skape litt forståelse rundt at kropp og sjel henger mye sammen.

Både Alex og jeg ble diagnostisert i en alder av to år, og kan trygt si at vi ikke vet om annet. I denne delen vil dere høre litt om mine tanker og meninger rundt dette temaet.

Fra liten alder fikk jeg høre at ”du er ikke syk”, ”du lyver”, ”du skulker fordi du er lat”. Dette var uttalelser som både min familie og jeg måtte høre gjennom hele skolegangen, fra både elever og lærere. Alt fordi jeg har en usynlig sykdom, barneleddgikt. Mange folk tenker at du må se syk ut for å være syk. Dessverre stemmer ikke denne påstanden i mange tilfeller

Det å høre i så mange år fra folk rundt deg at det er ikke akseptert å være syk, gjorde at jeg i mange år nektet å høre på kroppen. Nektet å la den være sliten, og ta være på den. Jeg endte med å aldri kunne si nei til ting fordi hver gang jeg sa at kroppen var sliten, fortsatte venner å mase om å bli med en liten tur. For det kan jo ikke skade? Ble det en liten tur? Aldri.

Kanskje det var et resultat av at jeg aldri fortalte hvor dårlig jeg var? Men det hadde ikke gitt resultater tidligere å gi beskjed, så hva var vitsen å prøve igjen? Disse tankene toppet opp med konstante smerter var min hverdag. For jeg skulle alltid late som jeg var helt frisk.

La oss bare si at jeg løp med rennafart med hodet først mot veggen.

Som Alex skriver så fint, ”Du overtenker, og vet at du gjør det. Men du klarer ikke stoppe. Kroppen er opptatt med å angripe seg selv, og hjernen har fått nok …”. Dette beskriver godt hvordan det føles når alt står på som verst. Når du bare har lyst til å forsvinne fra jordens overflate, ikke forholde deg til mennesker og ikke har energi til å ta vare på de rundt deg. Når den smellen inntreffer, og bunnen er nådd… Det er da man innser hvor mye kropp og psyke henger sammen.

Se for deg å gå konstant rundt med sterke smerter, blånekter å prate om det og på toppen ha vonde tanker om hvor håpløst ting føles. At uansett hvor du går, er det ingen som ser hele deg. For realiteten er at sykdommen er en del av deg, og den må aksepteres. Hvis du som syk ikke aksepterer det, vil du aldri klare å leve med den. Og gjett hva? Da vinner den, og tar over psyken din også.

Jeg stiller meg 100% bak alle ordene Alexandra skriver, og har sittet med akkurat samme følelse om håpløshet.

Min oppfordring til dere som har venner som sliter litt, prøv å ha litt forståelse. Lag rom for at til tider suger livet sikkelig. Ting blir avlyst, aksepter et nei og heller kjør en rolig filmkveld istedenfor en beinhard tur på byen.

Til dere som sitter å kjenner på samme følelse, vær åpen med vennene dine. Det gjør livet mye lettere, og skaper rom for forståelse. Da jeg begynte å åpne meg for de rundt meg, fikk jeg enorm støtte og forståelse. Mine nydelige venner har lært seg at jeg ikke avlyser fordi det er moro eller fordi jeg er lat, men fordi ting er kjipt til tider.

Sånn er livet. Husk også at du alltid har noen rundt deg som er glad i deg, som ønsker å stille opp. Ta dem i mot med åpne armer og len deg på dem når det trengs.»

Vi vil gjerne si tusen takk til Alexandra og Frederikke som har tatt seg tiden til å skrive dette veldig fine og viktige innlegget for SPU. Det setter vi veldig stor pris på – at dere kan hjelpe oss å dele historier som vi mener er viktige å formidle. Som vi nevnte innledningsvis vet du aldri hva som skjuler seg bak et smil, og vi vil derfor anbefale alle å vise medmenneskelighet og forståelse overfor alle du møter på din vei.